Page 18 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2023

18
STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
På vegne
av fremtiden
Sjelden har det sikkerhetspolitiske bildet vært så uklart. Likevel er det akkurat nå det inviteres til å ta avgjørende valg på vegne av fremtiden.
stitutt (FFI) til å beregne det man kaller «fredsutbyttet» som staten Norge har tatt ut siden 1990. Tallene forteller om optimistiske politikere som med lett hjerte innkasserte det som er kalt en «fredsdividende».
Resultatet av dette er blitt stadig mer tydeliggjort. Vi lever nå i et land som ikke har «et tilstrekkelig forsvar», slår FFI fast i sin årlige forsvarsanalyse.
Det er dessverre gammelt nytt.
Men debatten som kommisjoner og råd bør utløse, må handle om mer enn dette. Den må ikke bare etablere et nytt grunnlag for hele tenkningen på områ- dene med stikkord som sikkerhet, for- svar og beredskap. Den må også trekke langsiktige og konkrete konsekvenser av dette.
Det blir krevende. Og det er her det kan gå galt.
For selv om den politiske viljen til å satse nok er til stede, kan det komme til å skorte på den politiske evnen. Nød- vendige krafttak vil koste svært mye. Da må andre viktige samfunnsoppgaver nedprioriteres. Og det store spørsmålet er ikke bare om politikerne er klare for dette, men om vi som velgere er det.
En annen fare er den sektortenkning som har så lett for å dominere forsvars- debattene. Vi så det senest i den siste runden om stridsvognkjøpet. Det er slikt som gjør at vi lett mister helheten av syne.
For det er en helhetlig tilnærming kommisjoner og råd kan gi avgjørende bidrag til. Det er den som kan skape grunnlag for å peke på retninger som står seg de neste tiårene. Og det tross at sikten fremover er begrenset.
For det er akkurat nå vi må være oss bevisst hva som står på spill.
I vår moderne politiske historie skal det godt gjøres å finne et år med flere utredninger av forsvars- og sikkerhets- politisk karakter enn nettopp i 2023. Før sommeren kommer de til å hope seg opp på beslutningstakernes overfylte skri- vebord. Og der bør de ikke bli liggende lenge.
Forsvarskommisjonen og Total- beredskapskommisjonen har nå satt sluttstrek for flere års arbeid. Forsvars- sjefens fagmilitære råd er snart klar for avlevering. Og under signalordet Respons arbeides det i Utenriksdepar- tementet med å meisle ut hovedlinjene for en «norsk utenrikspolitikk for en ny tid».
Alt dette er ledd i den samme kjeden. Og alt dette skjer i det som altså defi- neres som «en ny tid». Et slags politisk kodeord for en verden med et aggres- sivt Russland det ikke lenger er mulig å samarbeide med. Og i alle fall ikke ha tillit til.
22. februar 2022 måtte vestlige ledere erkjenne at «følelsen av ideologisk seier etter Berlinmuren og 1989 hadde vært meget seiglivet i min generasjon av poli- tikere», slik danskenes utenriksminis- ter, Lars Løkke Rasmussen, vedgår i et intervju med Weekendavisen.
Selvkritisk beskriver han en grunn- leggende tro på at freden var kommet for å bli. At frihetsrettigheter her i Europa var blitt naturgitte.
Den samme følelsen har gjennomsy-
ret hele den vestlige tankegangen. Der- for ble ikke advarslene fra den østlige delen av Europa lyttet til. Også fordi vi i vest var så overbevist om at stadig tet- tere økonomiske bånd til Moskva i seg selv var forsikring god nok.
Så «plutselig» var den likevel her: en ideologisk betinget krig der russerne tar alle midler i bruk for å tvinge sin vilje gjennom. Der folkerett og krigens regler enda en gang er redusert til fremmedord i møtet med virkeligheten på vårt eget mørbankede kontinent.
Det er slikt som kan kalles et para- digmeskifte. På samme vis som da Tsjek- koslovakia i 1948 ble Stalins bytte og utbruddet av den kalde krigen var et faktum. Eller da Muren falt drøyt 40 år senere. Og altså nå overfallet på Ukraina.
Verden må gå videre, men den gjør det i en helt annen takt. Den inter- nasjonale samfunnstemperaturen er forandret. Det samme er sikkerhetspo- litikkens mål og retning. Mens vi står midt oppi det hele, er det ikke lett å se hvilken retning som kommer til å domi- nere om fem, ti eller tyve år.
Derfor er det en uhyre krevende opp- gave nettopp nå å ta de riktige fremtids- valgene. Og det er nettopp dette både kommisjoner og rådslag legger opp til.
«Norge trodde på fred i Europa, kut- tet 1000 mrd. i forsvarsutgifter», lød en overskrift i Aftenposten like før påske. Avisen har fått Forsvarets forskningsin-