Page 34 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2023

HOVEDSAKEN | FORSVARETS SPEILBILDE
34
Ifølge Simonsen har serien blitt disku- tert mye internt i avdelingene der solda- tene har sett innholdet. Det har dreid seg om seriens utvikling, hva som er positivt, og hva som er negativt. Han legger ikke skjul på at de to første episodene var tøffe, men poengterer samtidig at rekrutten er tøff, og at den overgangen som møter ungdommene, når de møter til militær- tjeneste, er brutal.
– Vi opererer med noe som heter tilpas- ningsforstyrrelse, som er et godt ord for å beskrive alle de følelsene rekruttene har. Damåviprøveågjøretingpåensågod som mulig måte innledningsvis, slik at vi får folket med oss og når gjennom med pedagogikken.
Den pedagogikken har også tidligere toppoffiser Mood reflektert rundt. Han sier at du får dårlige soldater ved å gå bak, sparke dem fram og hyle og skrike.
– Du får gode soldater når du er en god rollemodell som stiller større krav til deg selv, og som viser vei til mestringsstigen med omsorg og krav, sier den erfarne offi- seren.
Ifølge Mood kan det man ser i serien være en form krigsforherligelse, der man har karikert krigens krav til å bli en macho- kultur i stedet for det krigens krav handler om, nemlig det å kunne løse de mest kre- vende oppdragene med pulsen dundrende i ørene og god kontakt mellom frykten i magen og intellektet i hodet.
I podcasten Ungdomsopprøret diskute- rer Mood NRK-serien med tidligere gene- ralmajor Jon Gerhard Reichelt. Sistnevnte trekker linjer mellom denne typen ukul- turer og trakassering. Reichelt får støtte av Mood, som mener det er treffende.
– Det er fare for at hvis den kulturen der er representativ, er veien til trakasserings- og overgrepssaker mye kortere enn det den ellers ville vært. Og det er bekymringsfullt sett i lys av de utfordringene vi allerede har, sier Mood.
Diskusjonene som har rast i Forsvaret, har tatt for seg både positive og negative sider som kommer frem i serien. Den har også gitt et klart bilde på at det er ting For- svaret kan ta tak i og bli bedre på.
FELLES UTDANNING FOR REKRUTTER
Arbeidet Forsvaret nå jobber med for en ny felles rekruttutdanning, er basert på erfaringene Forsvaret har gjort seg den siste tiden. Ifølge sjefssersjant i Forsvaret Rune Wenneberg ønsker Forsvaret i større grad å tilpasse seg generasjon Z og deres ungdomskultur.
Wenneberg mener det er en forskjell på de som kommer inn til førstegangstje- nesten i dag, og dem som kom inn for ti og tjue år siden. Også mange av de pedago-
giske modellene som brukes i dag, er fra 80- og 90-tallet. Selv om mye fortsatt gjelder, er det behov for noe nytt, ifølge Wenneberg.
Derfor startet Forsvaret et program for rekruttutdanning i 2021, der målet er en felles utdanning for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det nye utdanningsløpet er nå under evaluering, der det legges vekt på innrykksreaksjoner, ledelse, etikk og pedagogikk.
Simonsen forteller at Forsvaret driver et omfattende arbeid for å vurdere om rekruttenes inntog i Forsvaret gjøres på en god måte. Blant annet har ikke befalet vært godt nok rustet til å møte rekruttene når de begynner i Forsvaret.
– Lagførerkurset var på 14 uker, det øker vi nå til ett års varighet. Så Hærens lagfører- skole i fremtiden blir på ett år, punktum.
Ifølge sjefsersjanten er hensikten å gjøre lagførerne så robuste som overho- det mulig, fordi dette er lederne som skal utdanne de yngste soldatene Forsvaret har. Derfor må de fylles med kompetanse, så de er trygge i sin rolle og vet hvordan de skal samhandle med rekruttene fra første stund.
Lagfører Dahlslett i Panserbataljonen sier at de ser på soldatene som potensielle fremtidige kolleger og at ingen derfor er tjent med et ovenfra-og-ned-system.
– Det er svært varierende erfaring blant dere lagførere. Synes du at den nødvendige ledelseserfaringen til dere som tar imot rekruttene, er på plass?
– Det er vanskelig å svare på. Vi lærer jo hele veien, spesielt det yngre befalet. Man ser stor forskjell fra den første rekruttperi- oden noen har, til den andre.
Dahlslett mener likevel at Panserbatal- jonen er heldige med lang ståtid blant sine lagførere, der de fleste er 25 år og oppover.
Sjefsersjant Simonsen forteller om den nye modellen Forsvaret har gående med forskningsutdanning av rekrutter, som
skal være lik for både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Dette prosjektet har For- svaret jobbet med de siste åtte–ni måne- dene. Ifølge Simonsen skal det være klart før sommeren.
– Så det har ikke kommet noen direkte tiltak som følge av «Klar til strid»-serien? – Jo. Jeg tror hele den situasjonen vi står
i, både med tanke på varslinger, hvordan vi omgås hverandre, og hvordan vi snakker til hverandre, kommunikasjon og språkbruk, så går alt det her i samme segment.
– Hele den totalpakken rundt hvordan vi tenker om rekruttene som kommer inn, og hvordan vi samhandler oss i mellom, er det noen klare tiltak som har kommet i forbindelse med det, sier Simonsen.
Hærsjef Lars Lervik har opplyst til For- svarets forum at det er slutt på den seksu- aliserte teksten i «RFK-sangen».
– Vi laget en ny stormersang som er litt mer allment vennlig, enn den vi har hatt. Grunnen til at den sangen fortsatt eksisterer, er at det er en tradisjon som er veldig sydd inn i det å være stormer, sier Dahlslett i Panserbataljonen.
Ifølge talsperson for Hæren, Rolf Ytterstad, er nå «RFK-sangen» historie og erstattet med en ny stormersang. Den nye stormersangen, som Forsvarets forum har fått tilgang til, overlater lite til fantasien når det gjelder krigerkultur, men er vasket for seksualiserte strofer, mer i tråd med dagens verdier.
Hovedverneombud Thomas Norman Hansen skriver i en e-post til Forsvarets forum at de i disse diskusjonene i kjøl- vannet av serien har kommet frem til at man skal «behandle de vernepliktige som likeverdige eller kollegaer, og bygge dem opp til å bli verdens beste soldater med dette som utgangspunkt.»
TILSVAR FRA NRK
Programsjef i NRK Nord-Norge, Tone Lein, sier følgende om måten serien er produsert på:
– Klar til strid er en dokumentarserie hvor NRK har fulgt de som avtjener verneplikten gjennom et helt år. Vi har etterstrebet å lage et så virkelighetsnært bilde av et år i førstegangstjenesten som overhodet mulig. Alle tingene man ser i serien er ting som har skjedd. Det er ingenting i serien som er regissert.
– Jeg mener at publikum får innsikt i hvorfor refsen skjer. Og jeg mener
også at befalet får en mulighet, blant annet får Dahlslett i første episode
forklare hvorfor det er kjefting og hvorfor det er en del av hverdagen i førstegangstjenesten. Vi har etterstrebet å gi et så realistisk og objektivt bilde av et år i førstegangstjenesten som overhodet mulig.
– I en klippeprosess har vi makt til å velge og velge bort, men jeg synes vi har vært redelige i den prosessen. Vi har ikke vist noe umotivert eller vektet kjefting. Men enkeltpersoner vil oppleve situasjoner forskjellig, og for de medvirkende så blir jo ting forsterket når det fremstilles på TV.