Page 38 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2023

PORTRETTET
THOMAS NORMAN HANSEN
eg vokste opp i et behand- lingskollektiv for narkomane.
Thomas Norman Hansen har akkurat satt seg ned ved kafé- bordet, blidt sagt noe om at han egentlig kunne trengt de neste to timene til kontorarbeid, for det er mye å gjøre som hovedverne- ombud i Forsvaret for tiden. Men før vi kommer dit, forteller han om bakgrunnen sin.
– Foreldrene mine tilhørte 68-generasjonen. De bodde i Oslo, pleide å henge i Slottspar- ken og ... havnet litt utpå.
Han forteller om hvordan foreldrene – dette var før de fikk barn – la seg inn på en behand-
lingsklinikk for rusavhengige, før de etter hvert bestemte seg for
å starte noe lignende selv.
– Et eget sted for å hjelpe narkomane og
rusavhengige, som ikke lå så langt unna der de selv hadde vært innlagt. Arbeidet ble deres vei ut av rusen, selv om de aldri var tunge misbrukere.
Kollektivet som foreldrene startet, var en gård hvor både ansatte og brukere bidro til arbeidet. Hansen og hans to brødre var ikke noe unntak. Stedet, Solliakollektivet, lå øde til, 4 kilometer fra nærmeste nabo og busstopp.
– Var det en religiøs klinikk?
– Nei, nei, absolutt ikke.
Han forteller at begge foreldrene har fått Kongens fortjenstmedalje i gull for arbeidet de har gjort der.
– Har den typen oppvekst preget deg?
– Det er klart den har gjort det. Jeg er i stand til å se ressursene i mennesker, selv om de ikke har vært så heldige i livet, sier Hansen.
– Også tror jeg det har gitt meg et ekstra omsorgsgen.
Siden 1. oktober i fjor har Thomas Norman Hansen hatt jobben som hovedverneombud i Forsvaret. Det er ikke noe lite ansvar som følger med stillingen: å påse at alle ansatte og vernepliktige har et fullt forsvarlig arbeids- miljø. Han overtok jobben mens det stormet rundt Forsvaret. En stor opprulling har vist det som Norman Hansen kaller en ukultur, med en rekke tilfeller av trakassering, mob- bing og overgrep, mangelfull oppfølging av ofre og varslere og en varierende praksis for konsekvenser. Da Hansen tok jobben, uttalte
38