Page 40 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2023

40
PORTRETTET
THOMAS NORMAN HANSEN
han selv at den kom til å bli krevende.
– Hvorfor ville du ha denne jobben, nå?
– På grunn av muligheten til å kunne være med å forandre ting, til å kunne bidra til å gjøre noe med arbeidsmiljøpro- blematikken vi har i Forsvaret.
Raskt legger han til:
– Og det er dette jeg kan. Jeg kunne ikke leve med at det ble noen andre enn meg som tok denne jobben.
Før 1. oktober var han hovedverneom- bud i Hæren, en stilling han hadde hatt siden 2009. Derfra har han førstehåndser- faring med hva som mangler fra moder- skipets side. Han forklarer noe av det han mener er bakgrunnen for at
Forsvaret har havnet der de
er nå, og bruker et konkret
eksempel for å forklare.
plan.
– Jeg vet ikke helt hvorfor ... Jeg tror
det handler om lav anerkjennelse av sivil kompetanse. En kompetanse som de mili- tære ikke har fått i sin utdanning.
Den manglende forståelsen mener han ikke at ligger hos forsvarssjef Erik Kristof- fersen. Tvert imot opplever han at sjefen er den absolutt riktige til å lede arbeidet.
– Forsvarssjefen har en veldig klar linje. Han har bidratt med en åpenhets- linje, og det tror jeg er en av grunnen til at alle varslene nå kommer. Alle vet hvor han står, men synker det ned til alle? Nei, det gjør ikke det. Det er resten
– Det er et lovpålagt krav om at alle virksomheter i Norge skal ha en handlings- plan for helse, miljø og sik- kerhet, begynner han.
«Forsvarssjefen har en veldig klar linje. Han har bidratt med en åpenhetslinje, og det tror
jeg
Planen ble godt mottatt i Hæren, for- teller han. Sjøforsvaret adopterte den, Luftforsvaret likeså, men gjorde noen jus- teringer, og Cyberforsvaret tok den også.
– Alle avdelinger satt og ventet på at det skulle skje noe i Oslo. Det gjør de fort- satt. Det skjer for lite i Oslo. Det er for lite strategisk styring, og det som skjer da, er at du får avdrift ute i avdelingene, forkla- rer Hansen.
– Sjøforsvaret går én vei, Luftforsvaret én vei og Hæren én vei. Da spriker organi- sasjonen vår fryktelig. Og det er dessverre det vi ser resultatet av nå når det gjelder mobbing og trakassering. Vi får ikke til systematisk forebygging, fordi alt spriker.
Han kom til sin nye jobb med en klar plan om hva som måtte på plass: en hel- hetlig HMS-plan.
– Nå er en plan i ferd med å bli laget, men den gjelder kun mobbing og trakas- sering, som kun er ett felt innenfor psyko-
er en av grunnen til at alle varslene nå kommer. »
– Mens jeg var i Hæren,
ventet vi i flere år på at det
skulle komme en slik fra Forsvarsstaben. Handlings-
planen kom aldri, vi maste,
og til slutt sa jeg: «Nei, nå
gidder vi ikke å vente lenger.
Nå tar jeg ansvaret, nå lager vi en hand- lingsplan for Hæren.» Så gjorde vi det – vi brukte vel en måned.
Arbeidet med HMS i Forsvaret er dele- gert til driftsenhetene, mener hovedver- neombudet.
– Det er ikke godt nok, og det er ikke innenfor lovens krav, for det er øverste leders ansvar å ha kontroll på HMS.
Forsvarets fungerende personaldirek- tør, Arnt Inge Rolland, sitter i Forsvars- staben og velger å gi et skriftlig svar på kritikken fra Hansen overfor Forsvarets forum:
«Et helhetlig og godt HMS-arbeid er viktig for Forsvaret. Området har både forbedrings- og utviklingspotensial. Vi ønsker dog ikke å kommentere enkeltpå- stander, men ser frem til et godt og nært samarbeid hvor vår felles målsetting må være å ha større fokus på det strategiske HMS-arbeidet. Arbeidet med den helhet- lige planen mot mobbing og seksuell tra- kassering er et godt eksempel på hvordan vi sammen ønsker å jobbe.»
Thomas Norman Hansen forteller at han sliter med å få folk i Forsvarsstaben til å forstå behovet for en helhetlig HMS-
sosialt arbeidsmiljø. Vi må ha hele planen. Hvordan gjør vi det med kjemikalier, for eksempel? Vi har ikke en overordnet stra- tegisk tanke, og det er et krav i lovverket, sier han.
– Men hvordan skal dere få folk til faktisk å følge planene som blir laget?
– Ole Henrik Magga, den første same- tingspresidenten sa: «Det er viktig å legge planer, men det viktigste er å vite hvor du har lagt planene».
Han ler, før han med ett blir alvorlig igjen.
– Nei, det er viktig å følge opp tilta- kene.
av Forsvaret som er for dår- lig til å omsette tankene til handling.
Forsvaret er organisert for best mulig å kunne løse militære oppdrag, poengte- rer Norman Hansen.
– Og så får vi mer og mer dette med at vi skal ta vare på folk. Vi mangler en stabs- funksjon for det.
– Det var aldri meningen at de skulle ha denne kompe- tansen?
– Nettopp.
At Hansen havnet i For- svaret, var tilfeldig. Da han gikk siste året på videregående, kom det et rekrut- teringsteam til skolen. Etter å ha bladd i brosjyrene de delte ut, tenkte han: «Dette
kan jeg jo søke på.»
– Jeg visste ikke hva jeg skulle bli når
jeg ble stor, og søkte meg til Forsvaret. Det var mange som mente at det ikke ville passe for ham. Hansen var ikke sær- lig glad i autoriteter og hadde mange sterke meninger. Men da han kom til befalsskolen, ble en del av en flokk, da ble det annerledes. Han ble en del av noe som var større enn ham selv, et fellesskap, hvor de stilte opp for hverandre, og hvor
de måtte legge egoet til side.
– Så hadde vi veldig ålreite befal. Det
var ikke noen kjefting, risting eller uthen- ging av noen, smiler han.
– Det var ordentlige folk.
Senere fulgte flere ulike stillinger i For- svaret, før han til slutt ble fast ansatt, det som den gang het at du fikk «yrkestilset- ting». Fra de drøyt 30 årene han har vært forsvarsmann, er det særlig én opplevelse