Page 50 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2024

50
Dampen stiger fra
det dust opplyste
utendørsbassen-
get. Klokken er
knapt blitt syv.
Solen har ikke
stått opp ennå,
det er mørkt og
kaldt. To menn
sitter og snakker
blidt i en såkalt
heittur pottur,
eller badestamp,
varmet opp til
rundt 40 grader.
Fra huset til Natos
liaison på Island, Geir Ove Øby, viser tyde-
lige sykkelspor i snøen veien til badeanleg-
get. I lengdebassenget er han i ferd med å
avslutte morgenens svømmeøkt.
Tilsynelatende upåvirket av kulden
som møter ham på overflaten, gir han en
liten omvisning på stedet han oppsøker
hver eneste morgen før jobb. Badestam-
pene, saunaen, alt sammen temperert av
Islands varme kilder.
– Badekulturen i Island er veldig sterk.
Tegner du en sirkel på rundt 10 kilometer
rundt huset mitt, vil jeg tro du finner fem
eller seks offentlige bad, sier Øby, tydelig
bitt av badebasillen.
– Du svømmer i snøstorm og sitter i
heittur pottur etterpå.
Dagen før har Øby ønsket velkommen
og invitert på middag i huset sitt i Alft-
anes, et lite tettsted like utenfor Islands
hovedstad Reykjavik. Det er snart seks år
siden han takket ja til jobben som Natos
mann på Island og tok med seg samboeren,
Ann-Elise (55), og sin yngste datter, Helle
(20), for det som skulle være et fire år langt
utenlandsopphold på vulkanøya.
Planen var at de skulle bo her sammen.
– Så ble situasjonen litt annerledes enn
vi hadde tenkt.
Det er noen timer til middag, og Øby
setter frem te og ferske, hjemmebakte bol-
ler. Innredningen er personlig, med en sofa
valgt ut av yngstedatteren, tepper fra Afg-
hanistan, pledd og duker vevd av samboer
Ann-Elise og spisestuestoler fra Krogenæs.
Da han flyttet til Island, var det viktig at
han fant en god plass å bo, et hjem. Når du
flytter fra hjemlandet ditt, langt fra familie
og venner, må du sørge for å ha tilhørighet
til noe. Derfor bestemte han seg raskt for
å kjøpe, ikke leie.
– Forsvaret har noen begrensninger
på kostnadsrammer, størrelser og litt
sånn forskjellig, men forutsatt at du eier
boligen selv, kan du få dekket 75 prosent
av forventet leiekostnad, såfremt du får
det innvilget.
Denne boligen var ikke billig, og han
kranglet litt med banken for å få midlene
til å kjøpe den. For å komme helt i mål
måtte han selge unna ting han ikke egent-
lig hadde tenkt å selge. Ferieleiligheten i
Sälen måtte gå. Alt han hadde av midler,
gikk til huset på Island. Det gikk akku-
rat, men da leiligheten var kjøpt, hadde
de knapt råd til mat.
– Og da har vi lånt helt opp til pipa,
smiler han.
– Noe som går bra så lenge du kan
betjene lånet. Det er deilig ikke å ha en
landlord som driver og forteller deg hva
du må gjøre, og som plutselig skal inn og
fikse noe. Her bestemmer jeg alt selv.
Da Øby og Ann-Elise har bodd på Island
i seks måneder, får sønnen hennes, Aksel,
kreft. Ann-Elise avbryter Island-oppholdet
og reiser tilbake til Norge for
å være sammen med ham.
På ett tidspunkt tror
legene at Aksel har blitt
frisk. Så kommer sykdom-
men tilbake. 27. januar i år,
fem år etter diagnosen, dør
Aksel. Han blir 26 år gam-
mel.
– Dette har vært en lang
prosess, der du går gjennom forskjellige
faser, sier Øby.
– Det er håp, det er fortvilelse, og etter
hvert skjønner du at det beste er at han
får slippe å ha det sånn mer, selv om det
er forferdelig.
Den dagen Aksel døde, var Øby
hjemme. Aksel var også hjemme og hadde
blitt så glad for å se ham da han kom hjem.
Øby og Ann-Elise har vært sammen i 14 år,
og Øby hadde altså vært en del av Aksels
liv siden han var 12 år gammel.
– Vi hørte på pusten hans at det var i
ferd med å skje noe. Han døde i løpet av
dagen.
Øby og samboeren deler en kristen tro.
Denne troen har hjulpet dem med tapet
av Aksel.
– Men i går kom det noen venner av
Aksel som skulle kjøpe bilen hans. Jeg
snakket med Ann-Elise på telefonen etter
at de hadde vært og hentet den. Da gråt
hun.
Stillingen han ble ansatt i, som
Nato-liaison, finnes ikke lenger. Den
har endret navn til Plans Coordinator.
Arbeidsoppgavene har inntil videre blitt
videreført. Som del av det operasjonelle
hovedkvarteret Nato i Brunssum JFCBS
har han i hovedsak ansvar for å formidle
innholdet i Natos planer og aktiviteter til
islandske myndigheter.
Han holder også hovedkvarteret opp-
datert på Island, med ekstra vekt på deres
beredskapstiltak og planer.
Øby er Natos eneste representant på
Island, og har dermed ingen kolleger lokalt
på øya.
– Jeg har bare ansvar for meg selv. Av
og til er det ensomt, men så er det andre
perioder hvor det skjer ting hele tiden. Jeg
har møtt mennesker her som jeg aldri ville
møtt ellers, som presidenter, statsministre
og forsvarssjefer. Det tidligere visepresi-
denten til USA, Mike Pence, har jeg stått
og snakket med. Folk kommer ikke så tett
på Mike Pence, vanligvis.
Øby har hatt en lang karriere i Forsva-
ret. Han har gått befalsskolen, vært funge-
rende troppssjef i kanontroppen LLABTT
Brigade Nord, vært med i oppstarten av
Telemark Bataljon, vært kompanisjef for
Hærens våpentekniske fagskole og vært
med på etableringen av Forsvarets logis-
tikkorganisasjon – Flo. Et høydepunkt i
karrieren var da han i Flo fikk ansvaret
for å koordinere og gjennomføre forhand-
lingene når alt av forvaltnings- og drift-
spersonell i Forsvaret skulle samles i én
organisasjon.
– Vi var 90 stykker i organisasjonen da
vi startet. Jeg ledet forhandlingene, som
tok rundt en uke, og da vi var ferdige, var
vi blitt til 8900 ansatte, sier han og presi-
serer at Flo den gang besto av vesentlig
flere avdelinger enn hva organisasjonen
gjør i dag.
Øby har også hatt flere opphold i Afgha-
nistan. Siste gangen som Director ANDSF
Ops (Afghan National Defence Security
Forces) som del av CJOC i NATO RS HQ,
hvor han enkelt forklart hadde ansvar for
å koordinere pågående operasjoner med
afghanske sikkerhetsstyrker.
– Det var intenst, og en del av det vi
G E I R O V E Ø B Y
P O R T R E T T E T
«Når du flytter fra hjemlandet ditt, langt
fra familie og venner, må du sørge for å
ha tilhørighet til noe.»