Page 52 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2024
P. 52
52
gjorde, fikk vi tett på oss. Vi monitorerte jo
alt som foregikk, også fra fiendtlig side, og
da så du også skadene som ble gjort. Vi satt
i et operasjonsrom, men fikk videreført alt
på storskjerm.
Som eksempel nevner han terrorbom-
bene i Kabul sentrum i 2016.
– Det gjorde kraftig inntrykk.
– Et halvt år var nok?
– Ja, det var nok.
Etter Afghanistan søkte han seg til
Nato. Han søkte to stillinger, en i Portu-
gal og en på Island. Stillingen i Portugal
ble trukket, og dermed ble det Island, det
eneste av Natos medlemsland som ikke
har et eget forsvar.
– Det har jo en historie. Island var jo
ikke noen selvstendig stat da andre ver-
denskrig startet, under krigen kom det
styrker hit, og amerikanerne ble igjen
etter krigen. I 1951 skrev USA under på en
avtale hvor de forpliktet seg til å forsvare
Island, forklarer Øby.
– Island ble servert en løsning. «Vi
trenger et forsvar, men nå har amerika-
nerne sagt at de skal gjøre det.» Da slapp
de å etablere det selv. Samtidig står det jo
ganske tydelig i Natos artikkel tre at alle
medlemslandene skal bidra.
Artikkel tre sier at «statene enkeltvis
eller i fellesskap ved stadig og virksom
selvhjelp og gjensidig støtte skal opp-
rettholde og utvikle evnen til alene eller
samlet å motstå væpnede angrep».
– Det har Island signert på, men utover
avtalen med USA gjør de lite, sier Øby.
– Det blir lagt merke til selvfølgelig, og
noen nasjoner reagerer veldig sterkt på det.
Han forklarer at det i en stor del av
befolkningen på Island er en veldig stolt-
het knyttet til at landet ikke har et forsvar.
– Men befolkningen er sammensatt,
og det er flere som synes at dette er veldig,
veldig feil.
Han forteller om Arnór Sigurjónsson,
tidligere Director General for Defence
MILEPÆLER
G E I R O V E Ø B Y
P O R T R E T T E T
KOKKELERER: Øby på kjøkkenet sitt, hvor han er i gang med å tilberede fersk torsk
til middag.
10 ÅR: Musikant i
skolekorps,
aktiv speider og
fotballspiller
20 ÅR: Blir tatt opp
og starter
som student på NTH på
Forsvarets bekostning
30 ÅR: Er
kompanisjef
ved Hærens tekniske
fagskole og blir far til
Vilde
40 ÅR: Sjef for
selvstendig
DIF, som sjef for Flo
Base Østerdal, reiser til
Afghanistan for første
gang. Far til tre.
50 ÅR: Vilde blir
trompetist i
Gardemusikken.
Directorat i Utenriksdepartementet på
Island. Rollen han hadde kan sammen-
lignes med den som forsvarssjefen har
i Norge. I fjor kom Sigurjónsson ut med
boken «Icelandic Army» – hans egen anbe-
faling om hvordan man kunne etablere en
hær på Island.
– Han har gått befalsskolen på infan-
teri i Trøndelag, krigsskolen på Linderud,
tjenestegjort i Landsdelskommando Nord-
Norge i Bodø og vært i Libanon under
norsk kommando. Han kan alt om forsvar
og hvordan vi har organisert dette i Norge.
Han kjenner Nato veldig godt, sier Øby.
Det finnes en ordning for at islendinger
kan ta militær utdanning i Norge. På den
norske ambassaden i Reykjaviks hjemme-
sider står det forklart at norske myndig-
heter gir islandske statsborgere anledning
til å søke om opptak til en av Forsvarets
lederutdanninger. Dette med bakgrunn i
Islands særstilling som alliansepartner i
Nato uten egne styrker.
– Det var den mannen med størst inte-
gritet, mest erfaring og som hadde mest
kompetanse på området, som mente at:
«Her må vi gjøre noe», men på Island gikk
regjeringen ut og slo hardt ned på det som
i Norge ville blitt en stor debatt. «Dette er
ikke et tema», sa de, «dette kommer ikke
til å bli diskutert». Så var det dødt.
Øby tok til Facebook og kommenterte
at han syntes det var trist at debatten ble
lagt død.
– Da ble jeg kalt inn til Utenriksdepar-
tementet, hvor jeg fikk beskjed om at dette
hadde ikke jeg noe med.
Han gjør en sammenligning med