Page 55 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2024

FORSVARETS FORUM 55
bevisstheten rundt krig han selv har vokst
opp med.
– I Norge sier vi «aldri mer niende
april». Jeg husker da jeg var ung speider-
gutt i Råde. Arne Grimstad, som var sjef
for Milorg i Rygge, Råde og Moss, var spei-
derlederen vår, begynner Øby.
– Vi ble indoktrinert med hvordan de
hadde holdt på under krigen. Vi satt rundt
leirbålet mens han fortalte historier om
hvordan han hadde lurt tyskerne. Han for-
talte om lastebilen han kjørte, og hvordan
han sa til tyskerne at det var poteter han
fraktet, mens den egentlig var fullastet
med våpen. Han hadde pistolen under
frakken og var klar til å skyte hvis noen
ville inspisere.
Det som skjedde på Island under andre
verdenskrig, var en helt
annen historie, forteller Øby.
– Levesettet fortsatte
som før. Det var full syssel-
setting, masse forsyninger
og materiell som kom inn,
og økonomien økte med 40
prosent. Islandsk økonomi
blomstret! Så det er et helt
annet bilde for islenderne
enn hos dem som slåss
under vinterkrigen i Finland
eller på ulike fronter i Norge.
Øby har lest forsvarsbud-
sjettet til USA, som jo har signert en avtale
om at de skal forsvare Island militært om
det skulle bli nødvendig.
– Men hovedbudskapet til USA er at de
kan bare kjempe én major conflict om gan-
gen. Må de engasjere seg i Stillehavet, har
de ikke kapasitet til å bidra en plass til. Det
er det de skriver i forsvarsbudsjettet sitt.
Presidentkandidat Donald Trump
har ved flere anledninger kommet med
uttalelser som har ført til spekulasjoner
om hvorvidt han vil forsøke å trekke USA
ut av Nato hvis han vinner valget i høst.
Han har blant annet pekt på at flere med-
lemsland ikke bruker 2 prosent av BNP
for forsvar, som i dag er en av forpliktel-
sene for Nato-medlemskap. I et intervju
i mars sa Trump imidlertid at USA ikke
ville forlate Nato hvis de europeiske lan-
dene «play fair», ifølge den amerikanske
avisen Politico.
– Det er nok mer i det han sier, enn bare
vås. I USA er det allerede en underliggende
holdning om at deres land bidrar mye, og
at det må tas en runde på hvor mye de skal
bidra i forhold til andre.
Øby kan forstå USAs holdning om at
alle Natos medlemsland må oppfylle for-
pliktelsene de har signert på. Og dermed
kommer han tilbake til Islands begrensede
bidrag.
– Sånn sett er det utfordrende å ha den
rollen jeg har her. Du har ikke så mange å
spille ball med, og du skal ikke kritisere,
men samtidig skal du prøve å fortelle hva
andre gjør, som det kanskje forventes at de
også gjør. Det er utfordrende. De tenker på
en annen måte.
Øby understreker at Nato har planer
for forsvar på Island, og at Nato vil for-
svare Island.
Han går til kjøkkenet for å begynne
på middagen. Tidligere har han nevnt at
han er glad i å bake. På de seks årene han
har bodd på Island, har han ikke kjøpt et
eneste brød. Han åpner kjøleskapet og
viser frem syltetøyet han har laget av bær
plukket i Norge.
– Du kan ikke ta med ferske bær til
Island, så du må koke det i Norge for å få
lov til å ta det med inn.
Rabarbra er det visst flust av på Island,
så det har han plukket her – og laget syl-
tetøy av det også.
– Jeg lager ingefærshot også, vil dere
smake på den?
Han heller kruttsterk ingefærshot i to
glass.
Øby er opptatt av god helse. Han har tre
barn, to døtre og en sønn, og barna lærte
tidlig å lese på innholdsfortegnelsen når
de ble sendt på butikken for å handle. De
skulle blant annet se etter palmeolje.
– Det er noen småting jeg har fått for
meg, og én av dem er et palmeolje tetter
blodårene. Det vil jeg ikke at skal skje
med meg, så da unngår jeg palmeolje, for
eksempel.
Han lager middag til seg selv hver dag.
Det hender at han kjøper seg en burger
eller pizza, men det er helt unntaksvis.
– Jeg tenkte at jeg skulle servere fisk i
dag. Jeg håper dere liker det?
En pakke torskefilet hentes fra kjøle-
skapet. Øby skryter av tilgangen på fersk
fisk her på Island. De fleste matbutikker
tilbyr god fisk. Han skal servere torsken
med kokte poteter, asparges, gulrøtter
og sandefjordsmør. Han takker ja til litt
kjøkkenassistanse.
Han snakker om barna sine. Vilde
(26) er utdannet fysioterapeut, Trym (23)
studerer for å bli lege, og Helle (20) er i
førstegangstjenesten. Helle ble boende tre
år på Island sammen med pappa før hun
flyttet tilbake til Norge. Med det var plut-
selig livet med hjemmeboende barn over.
– Det blir et savn, sier Øby.
– De har alltid vært der, hele tiden, og
plutselig så ... Jeg har fortsatt en god dia-
log med dem alle. Vi snakker
regelmessig på Facetime.
Han synes det er rart
med dem som ikke velger å
få barn. For Øby er det selve
livet, den beste avgjørelsen
han har tatt.
Øby har vokst opp i det
han kaller et stabilt hjem, og
selv om han selv har flyttet
mye rundt og hatt ulike
stillinger innad i Forsvaret,
mener han ikke at han har
vært mye borte fra barna
sine. Og han har alltid vært opptatt av å
skape stabilitet for dem.
– Hva er stabilitet, mener du?
– Forutsigbarhet. Barna mine vet at
når jeg sier noe, da blir det sånn. Det er
stabilitet, svarer han.
– Hos meg vet de at det er middag på
bordet hver eneste dag.
– Du er opptatt av å stille opp for dem?
– Ja, og det er det største savnet, at jeg
ikke får vært der og hjulpet dem. Selv om
jeg vet at jeg bidrar, så skulle jeg gjerne
vært der enda mer.
– Hvor er hjemme for deg?
– Der jeg har sengen min.
Han har funnet frem et kort. Det er en
invitasjon til middag hos Islands presi-
dent, Guðni Thorlacius Jóhannesson. På
innbydelsen står menyen, tre retter. Øby
forteller at han har vært på middag hos
presidenten flere ganger, både i offisiell
og uoffisiell sammenheng. Denne gangen,
da han ble invitert, var middagen uteluk-
kende for ham selv og familien hans. Øby
fløy Ann-Elise, Trym og Helle til Island for
å ta dem med på middagen.
– Det var hyggelig. Vi hadde gode sam-
«Vi monitorerte jo alt som foregikk,
også fra fiendtlig side, og da så
du også skadene som ble gjort. Vi
satt i et operasjonsrom, men fikk
videreført alt på storskjerm.»