Page 57 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2024

FORSVARETS FORUM 57
taler og en veldig fin tone. Han er en fin
kar, presidenten. Han løper også litt, og så
har han vært i svømmehallen innimellom.
Du vet hvor han bor?
Øby reiser seg, går bort til terrassedøren
og åpner den.
– Ser du den gården der borte, sier han
og peker mot noen større bygninger som
står alene på en slette noen hundre meter
unna.
Der bor presidenten.
– Snorre Sturlasson eide også den går-
den, smiler Øby.
– Går du inn i kjelleren der, ser du fun-
damentet fra den gangen.
I år går engasjementet hans på Island
ut. Da skal Øby pensjonere seg.
– Det er litt tidlig, det er det. Men da
har jeg kun to og et halvt år hvor jeg kan
jobbe i Forsvaret før jeg må gå av. Det er
litt vanskelig å skulle begynne med noe
nytt for en så kort periode.
I utgangspunktet var jobben på Island
en fireårsbeordring, men da han som
skulle komme etter ham ikke kunne
komme likevel, ble Øby spurt om å fort-
sette.
– Det takket jeg ja til, men jeg sa at jeg
kunne være i to år til, fordi jeg visste at
jeg da kunne velge å slutte litt før tiden.
Det kan tenkes at han velger å begynne
å jobbe igjen etter en stund, men først vil
han prøve pensjonistlivet. Om han gleder
seg? Det er litt både og.
– Du får en frihet, og du får mulighet
til å organisere deg på en litt annen måte
i stedet for å være bundet til akkurat det
du får betalt for å gjøre.
– Men så er det også litt …? Vemodig..?
– Det er veldig vemodig.
Det trenger ikke å bli kjedelig. Øby
har nok å henge fingrene i. For 30 år
siden kjøpte han en stor tomt i Grimstad.
Den har han nå delt i flere tomter, hvor
han bygger hytte til seg selv og flere han
skal selge. På Eidsvoll har han et hus fra
1911, som krever litt oppmerksomhet, i
tillegg til boligen han deler med Ann-Elise
i Asker. I Råde har han en mor på over 80
år som han har lovet å hjelpe med vedli-
kehold av huset. Han vil ikke at hun skal
flytte fra huset hun har bygget og trivdes i.
Så er det barna, som han vil tilbringe
tid med og stille opp for.
– Jeg tror at jeg vil ha nok å fylle dagene
med, selv om det blir en stor overgang.
Det seks år lange oppholdet på Island er
det lengste han har vært på ett sted siden
han begynte å jobbe. Når du flytter så ofte
på deg som det Øby har gjort, etablerer
du gjerne ikke de dype vennskapene. Det
er familien som venter på ham hjemme.
– Det er dem jeg først og fremst gleder
meg til å komme hjem til. Det er dem jeg
savner mest. Fire år gikk greit, og to år til,
det går det også, sier Geir Ove Øby.
– Men lenger enn seks år ville blitt for
lenge.
ANNONSE
G E I R O V E Ø B Y
P O R T R E T T E T