Page 72 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2024
P. 72

FORSVARETS FORUM
72
Fra 15. til 17. mars skulle pre-
sident Vladimir Putins makt-
posisjon i Russland befestes
gjennom valg. Det var aldri
noen reell tvil om utfallet, som
innleder hans femte president-
periode. Men Kreml tok ekstra-
ordinære grep for å sikre seg: 8.
februar kunngjorde valgkommisjonen at
Boris Nadjezjdin, en kandidat som gikk til
valg som motstander av krigen i Ukraina,
var diskvalifisert fra å stille. Åtte dager
senere døde Aleksej Navalnyj i en fengsel-
skoloni langt nord i Russland, og dermed
forsvant Russlands mest fremtredende
opposisjonsleder. Navalnyj stilte ikke
til valg, men russisk politikk har de siste
årene vært redusert til en kamp mellom
Navalnyj og Putin. Nå er Putin alene på
den politiske arenaen. Med personlighe-
ter som Navalnyj og Nadjezjdin ryddet
av veien ble presidentvalget en unison
bekreftelse av Putin og hans hjertebarn:
Krigen i Ukraina.
Russland er verken stabilt eller nor-
malt. Presidentvalget fullbyrdet den
siste fasen av putinismen, som startet
med folkeavstemningen om grunnloven
sommeren 2020, da Putins mulige man-
dat ble forlenget til 2036. Dette stadiet
i putinismen er imidlertid mer enn et
rent autokrati. Putin har gjort det klart
at Russland utkjemper en konstant krig
mot Vesten. Dette gir ham både en ide-
ologisk eksistensberettigelse. Og den
russiske eliten en måte å opprettholde
makt på. For å holde det hele gående må
Putin kontinuerlig fortsette å ødelegge
landets ressurser, enten det er snakk om
økonomiske, menneskelige, politiske og
psykologiske. Alt dette synliggjør landets
politiske og økonomiske skjørhet.
La oss se på den finansielle og øko-
nomiske situasjonen. Selv om den
russiske økonomien fremdeles er mar-
kedsbasert, er den i stadig økende grad
avhengig av statlige investeringer. Det
militær-industrielle komplekset har blitt
den dominerende drivkraften i denne
ikke-bærekraftige og uproduktive øko-
nomien, noe budsjettet for 2024 tydelig
viser: Militærutgiftene vil bli 1,7 ganger
høyere selv sammenlignet med fjorårets
oppblåste tall og vil utgjøre 25 prosent av
alle statens utgifter. Samtidig gir russisk
eksport, først og fremst olje- og gass, stadig
mindre avkastning grunnet vestlige sank-
sjoner. Disse ikke-fornybare ressursene er
likevel ikke oppbrukt, og Putin ser i det
minste ut til å håpe at olje- og gassreser-
vene vil vare ut livet hans.
Et større problem er demografien.
I tillegg til en langsiktig trend med en
aldrende befolkning er etterspørselen
etter soldater og kollapsen i migrant-
strømmen i ferd med å føre landet inn i en
demografisk krise. Økonomer mener dette
vil føre til en nedgang i arbeidsprodukti-
viteten på mellomlang sikt. Selv om en
kunstig lønnsvekst gjennom militærøko-
nomien foreløpig har bedret situasjonen,
har den også forvrengt den. Putin er for
enhver pris opptatt av å øke fødselsraten,
men det er få tegn til at denne bedres. Et
modernisert og urbant russisk samfunn
vil ikke produsere så mange barn som
Putin trenger for å drive det militærindus-
trielle komplekset. Dessuten, hvordan kan
en russisk familie planlegge for fremtiden
i en permanent krigstilstand?
En av de knappeste ressursene er imid-
lertid den psykologiske. Regimet klarer
ikke å tilfredsstille befolkningens ønske
om fred og normalitet og har derfor tydd
til gigantiske sosiale utgifter og særbe-
handling av de fattige, noe som har gjort
Russland til Putins Barbieland. I stedet for
å utvikle seg har det russiske samfunnet
blitt redusert til å tilpasse seg og overleve.
Men sivilsamfunnet har vist moralsk
motstand: Folk sto åpent i kø over hele
Russland for å gi sin underskrift til kandi-
daturet til Nadjezjdin. Etter Navalnyjs død
la de samme menneskene ned blomster
og lys på minnesmerker for ofrene for
Stalins undertrykkelse. Og køen for å ta
farvel med Navalnyj, mannen som repre-
senterte et alternativ til Putin, var enorm.
Russlands vei mot det unormale
begynte ikke i 2022. Putins system har
beveget seg i autoritær retning helt siden
det ble innført for mer enn to tiår siden.
Allerede i desember 2000, et knapt år etter
han ble president for første gang, tok Putin
tilbake den gamle stalinistiske nasjonal-
hymnen: Ordene var kanskje annerledes,
men den fremtidige autokraten ga tidlig
en pekepinn på hvor han hadde tenkt
seg. Forskjellen den gang var at regimets
antimoderne autoritærisme var delvis
skjult. Nå er den fullt synlig. Putin og
hans nærmeste ser rett og slett ut til å tro
VÅPEN: Militærindustri har
blitt en sentral drivkraft i
Russlands økonomiske vekst.
Forsvarsfabrikker produserer
blant annet missiler,
stridsvogner og ammunisjon.
På bildet besøker Vladimir
Putin Uralvagonzavod-
fabrikken i Nizjnij Tagil
15. februar i år. FOTO: RAMIL
SITDIKOV, SPUTNIK, AP, NTB
K R O N I K K
   70   71   72   73   74