Page 57 - Forsvarets forum 3-2019

portrett » Tonje Skinnarland

» – I hele min tid har Forsvaret jobbet med fordel med helproff sjåfør som kjører rolig og

handlingsplaner og tiltak, likevel går kvinnean- stabilt. Mine milepæler:
delen veldig langsomt oppover. Rekrutteringen – Forsvaret vårt er lite og alle gjør «alt». Det
er ikke største problemet, spesielt ikke nå som var en tilvenning plutselig å ha så mye hjelp.
allmenn verneplikt er innført – hovedutfordrin- Men det tar ikke lang tid før man omtrent blir
gen er å holde på kvinnene gjennom midtkarri- hjelpeløs uten denne hjelpen! Jeg pleier å spøke 10 år
eren. Vi trenger fortsatt målrettet arbeid for å få med at når jeg en sjelden gang reiser alene, så
opp kvinneandelen. burde jeg ha en sånn reiser alene-lapp i snor Startet fin barne- og
rundt halsen. ungdomstid i Lødingen
Tonje Skinnarland har forflyttet seg til skrivebor- Luftmakt starter og stopper på bakken, pleier med mye håndball.
det. Mange øyne følger med på henne: Akkurat Tonje Skinnarland å si. Luftoperasjoner er avhen- Fortsatt nordlending
her, i denne posisjonen, er det kong Harald som gig av et bredt spekter av funksjoner for å virke – i hjertet.
skuer ned fra veggen. De har møtt hverandre en alle er like viktige. Hun kan ikke fullrose de som
del ganger, siden hun var hans overadjutant for er inne til førstegangstjenesten, nok.
noen år siden. Nå oppdaterer hun, som de andre – De er motiverte og reflekterte – en avgjø- 20 år
styrkesjefene, den øverste krigsherren regelmes- rende del av vår operative evne.
sig om status i egen forsvarsgren. Befalsskole i Luft-
Kontoret er fylt av fly i alle former og fasonger. Som vanlig når kontordagen på Rygge er over, forsvaret.
Og en falk, det vil si Luftforsvarets symbol, vokter setter hun seg selv bak rattet, og vi får følge med i
reolen bak henne. Denne falken er en utstoppet den svarte Mercedesen. Vi passerer bondegårdene
utgave med stort vingespenn. Gitt i gave til en og de gule rapsåkrene som er nærmeste nabo 30 år
tidligere sjef på 1950-tallet, men fjærdrakten er til flystasjonen. Rundt et kvarter tar kjøreturen,
fortsatt fin. hjem til et passe stort hus i Moss. Hjertekrans Levde og åndet for
på ytterdøren. I gangen, på den ene siden av
Ermene på feltuniformen er rullet opp, hun tar det store speilet, henger babybilder av datteren å trene redningshund
seg til overarmene. Synne. På motsatt side er ekteparets to avdøde på fritiden.
– Jeg er litt øm, fikk vaksiner i dag. Skal snart redningshunder, en schæfer og en golden retrie-
til Mali for å besøke styrkene våre, det gleder jeg ver, foreviget i glass og ramme. Med to offiserer 40 år
meg til. som eiere, var det nærliggende å finne hunde-
Skinnarland forteller at hun er mye på reise i navn i det fonetiske alfabetet: Charlie og Delta.
inn- og utland. Siste utenlandstur var til Salzburg Nybakt mamma og
for møte med alle europeiske luftforsvarsjefer. – Vi er ikke helt enige om hvem som er Alfa og sjef på Mågerø.
– Når kom du tilbake derfra? Bravo av oss to – ifølge Tonje er det hun som er
– Ja det var det da ... Der har jeg altså en utfor- Alfa, kommenterer far i huset, John-Arild, med et
dring, å huske hvor jeg var i forgårs, i forrige uke lite smil. Han er nettopp kommet fra jobben sin i 50 år
eller planene for neste uke. Det går veldig fra det Forsvarsdepartementet.
ene til det andre, på femminutten. Mor og datter avslører at de gjerne vil ha en ny Sjef for Luftforsvaret,
hund. mamma og håndball-
Hun tenker seg om, må telle tilbake og ler litt av – John-Arild mener at livsstilen vår er for tra- trener.
at dagene går litt i hverandre. vel. Han har nok rett. Det er bra at noen i huset er
– Kalenderen er full, ja. Derfor er det bra at fornuftige, sier Tonje.
når man blir sjef på dette nivået, så har man både
militærassistent, adjutant og sjåfør. Helt nødven- Vi spoler vel ti år tilbake, til forrige gang Forsva-
dig, sier Skinnarland og poengterer at den mest rets forum besøkte den gule eneboligen i Moss.
effektive «kontorplassen» er i bilen. Tonje Skinnarland i sofaen med spedbarnet
– I baksetet, på den timeslange bilturen til og Synne på fanget. En ekte «Nato-unge» – akkurat
fra Oslo, da får jeg gjort mye. Sjåførene våre er slik som moren sin – faren var offiser og Tonje
superprofesjonelle. Man kan ta viktige samtaler flyttet land og strand rundt som barn og ungdom.
uten at de skal høre etter, de er veldig nøye selek- Forskjellen er at Synne til
tert til stillingen. Jeg blir ikke bilsjuk uansett, nå ikke har måttet flytte » » »
altså, men når man skal jobbe i bilen, er det en i det hele tatt.

JUNI 2019 57