Page 34 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2022

HOVEDSAKEN | VARSLING
34
«Jeg ville ikke at det skulle bli et tema i kaffekroken.» BATALJONSSJEFEN ETTER Å HA SENDT UT E-POST TIL HELE AVDELINGEN
lavest mulig nivå mellom dem som har problemstillingen. Som oftest fungerer det veldig bra, men i noen saker fungerer det ikke. Kanskje du varsler fordi det ikke egner seg å ta opp i linjen. Da bør disse sakene opp på et visst nivå og kanskje ikke håndteres på lavest mulig nivå. Og det er det vi nå ser på i de gjennomgan- gene vi gjør nå: Hvordan bør disse sakene håndteres? sier Tom Simonsen, HR-direk- tør i Forsvaret.
I flere oversikter over varsler i for- svarssektoren som Forsvarets forum har fått innsyn i, kommer det frem at mange av trakasseringssakene som behandles av internrevisjonen, blir forsøkt løst med såkalte HR-tiltak (HR står for Human Resources og brukes som et begrep på en bedrifts personalhåndtering). Det gjelder også varsler om seksuell trakassering og overgrep.
– Det er ingenting formelt som heter HR-tiltak, men det blir en samlebetegnelse på flere ting: både formelle reaksjoner og tiltak innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett. Det kan for eksempel være å bruke statsansatteloven, bruke disiplinær- loven, omplassering og så videre, det er ulike former for HR-tiltak, sier Simonsen.
Statsansatteloven regulerer ansattfor- hold i staten og gjelder for sivilt ansatte i Forsvaret. Disiplinærloven sier hvordan Forsvaret kan bruke refs som virkemiddel mot militært ansatte.
VILLE BARE GLEMME
– Jeg kan ikke huske om jeg sa noe. Jeg frøs helt til. Da han var ferdig, gikk han. Jeg kom til meg selv først da ytterdøren smalt igjen, og da begynte jeg bare å hylgråte.
Det forteller «Emma» om den nat- ten en mannlig kollega skal ha kommet uinvitert inn på hennes rom etter en fest med hele bataljonen som hun jobbet i som grenader. Emma er ikke hennes ekte navn. Forsvarets forum kjenner hennes identitet.
Hva som egentlig skjer på rommet hen- nes den natten, er omstridt. Ifølge Emma
skal mannen ha forgrepet seg på henne. Etter at han hadde gått, gikk hun i dusjen og forsøkte å vaske hele kroppen, forteller Emma. Så la hun seg til å sove på sofaen. Hun orket ikke legge seg i sengen. Da hun dagen etter gikk til sin nær- meste leder og fortalte om sin opplevelse, fikk hun tilbud om å dra på nærmeste
overgrepsmottak.
– Jeg ville bare glemme det, så jeg sa nei. Deretter trodde hun at saken var ute av
verden. Hun var klar for å glemme at noe i det hele tatt hadde skjedd. Senere samme dag ble hun kontaktet av militærpolitiet.
– Da skjønte jeg ingenting, for jeg for- ventet ikke den telefonen i det hele tatt.
Kort tid etter tok sivilt politi kontakt. De innledet en etterforskning. «Emma» dro på overgrepsmottaket, og hun fikk snakke med en psykolog. Men hun følte på manglende kontroll over saksgangen.
– Jeg følte at det hele veien ble tatt valg på mine vegne uten at jeg ble informert.
E-POST TIL HELE AVDELINGEN
Uken etter dukket det opp en e-post i innboksen, adressert til hele bataljonen. I den tok bataljonssjefen opp det som hadde skjedd:
«I løpet av helgen (..) har vi hatt en uøn- sket hendelse i (avdelingen). Det involverte personellet er godt kjent med hendelsen og slik skal det også forbli. Saken håndteres av (avdelingens) ledelse og avdelingssjefene, med støtte fra Militærpolitiet.
Som alltid ber jeg hver og en av dere, dersom dere skulle plukke opp noen form for rykter, om å stanse disse og rapportere til egen avdelingssjef umiddelbart. (Avdelingen og vårt personell) er ikke tjent med noen form for ryktespredning om denne saken eller andre.
Å motvirke ryktespredning er et person- lig ansvar som den enkelte bærer på vegne av avdelingen. Vær ansvaret bevisst. Jeg vil informere ytterligere hvis og når jeg mener det er hensiktsmessig».
– Jeg tror ikke den e-posten var sendt for å gjøre det vanskeligere for meg, men alle snakket jo om det. Jeg var inn og ut av tjeneste, så det var ikke veldig vanskelig for folk å skjønne at jeg var involvert. Og det ryktet spredde seg jo, sier «Emma».
E-posten var ment å sikre en mest mulig kontrollert informasjonsspredning, forklarer «Emma»s daværende bataljons- sjef.
– Vi hadde åpenbart et behov for å hindre spredning av rykter for å unngå at det oppstod unødvendig konflikt mel- lom ulike mennesker i bataljonen basert på de ryktene.
– Jeg ville ikke at det skulle bli et tema i kaffekroken, forklarer bataljonssjefen.
For å sikre anonymiteten til de invol- verte i saken er også bataljonssjefen ano- nym i denne saken. Forsvarets forum kjenner hans identitet.
En tid etterpå ble det arrangert et møte mellom partene i saken. Der satt «Emma» med mannen hun hadde anklaget for voldtekt, og med en psykolog. Møtet var frivillig, men hun følte at hun ikke kunne si nei til det hun oppfattet som en anbe- faling.
Lignende samtaler er brukt som tiltak i flere varslingssaker Forsvarets forum har undersøkt. I én sak om seksuell tra- kassering ønsket ikke den fornærmede å anmelde. I rapporten Forsvarets forum har fått innsyn i, står det at partene gjorde opp seg imellom. Ingen videre tiltak ble iverksatt. I en annen sak, som dreide seg om seksuell trakassering fra leder, står det at samtaler og tiltak førte til at begge parter «var fornøyd». I en tredje sak, som dreide seg om en ansatt som rapporterte uønsket seksuell oppmerksomhet fra en annen ansatt, gjennomførte linjeleder samtaler mellom de to.
– Men det gikk ikke mange sekunder i det rommet før jeg forsto at jeg burde sagt nei til dette møtet, sier «Emma».
Hun ville forsøke å glemme og fort- sette hverdagen som før. Hun hadde et håp om at et møte og en samtale ville