Page 36 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2022

HOVEDSAKEN | VARSLING
36
hjelpe. Men da døren lukket seg, følte hun seg innesperret i et rom med mannen hun hadde anmeldt for voldtekt.
– Jeg har aldri kjent frykt så intenst i kroppen før. Hele kroppen skalv, og det eneste jeg kunne tenke på, var at jeg ikke skulle begynne å gråte. Det førte ikke til noe heller, det var bare utrolig ubehagelig.
– Jeg følte at de ikke trodde på meg, eller ikke forstod hvor vanskelig situasjo- nen var for meg. Siden de trodde det ville gå helt fint for meg å sitte i et rom med han på den måten.
Bataljonssjefen har forståelse for at «Emma» opplevde samtalen som ube- hagelig.
– Jeg tror genuint at ingenting i denne saken oppleves som enkelt for de invol- verte. At «Emma» opplevde den samtalen også som vanskelig, forstår jeg veldig godt.
– Etter at en sak er ferdig etterforsket av politiet og det er konkludert med intet straffbart forhold funnet, samt at militær disiplinærmyndighet har blitt vurdert, har man i realiteten to alternativer, sier han.
Han forklarer at avdelingen må være klar til å løse oppdrag med alle tilgjenge- lige mannskaper.
– Som en viktig del av avdelingen måtte også disse to kunne samarbeide i krevende situasjoner. Derfor må enten partene snakke sammen for å få et avklart forhold til hverandre, eller så må en eller begge forlate avdelingen på et eller annet tidspunkt.
Samtalen mellom «Emma» og man- nen hun hadde anmeldt, ble satt opp etter saken var ferdig etterforsket og henlagt for å ivareta begge to på en best mulig måte som del av avdelingen, forklarer bataljonssjefen.
– I denne saken var det viktigst å ta vare på «Emma», men helt uavhengig av skyldspørsmålet i saken er vi også nødt til å ta vare på den andre parten. Det er en del av det å ta vare på folkene våre.
– Innledningsvis, og så lenge saken var under etterforskning, ble de også
forskjellsbehandlet. Da saken var ferdig etterforsket, fortsatte fokuset vårt med å ta vare på soldatene i avdelingene sine på en best mulig måte.
Bataljonssjefen mener at militære ledere må snakke om vanskelige saker på en god, åpen og ærlig måte.
– Det er krevende for alle involverte, men nødvendig for best mulig håndte- ring.
Med støtte fra folk som har spesiell kompetanse innen forvaltning av van- skelige personalsaker, kan man finne løsninger som fungerer godt, mener han.
– Jeg sitter ikke med noen illusjon om at vi fant opp fasiten i denne kompliserte saken. Men jeg mener at vi suksessivt iverksatte nødvendige tiltak for å ta vare på de involverte og for at saken skulle behandles på riktig måte i de forskjellige fasene av håndteringen.
– Og hvis «Emma» likevel føler at det ikke har vært tilstrekkelig, så er det selvfølgelig veldig leit og noe jeg må ta lærdom av for fremtiden. For sånn skal det ikke være. Alle soldater, ansatt eller verne- pliktig, skal oppleve et trygt og godt miljø i avdelingene sine, sier bataljonssjefen.
SLUTTET
Saker som dreier seg om ord mot ord, er vanskelige å bevise, og mange saker hen- legges. Det er ikke unikt for Forsvaret. «Emmas» sak er en del av den statistik- ken. Det ble aldri reist tiltale mot man- nen, og politiet konkluderte med «intet straffbart forhold bevist».
Og da var den endelig ute av verden. Det trodde i alle fall «Emma». Men følel- sen hun satt igjen med, var en annen enn hun hadde sett for seg.
– Jeg ble skikkelig skuffet, og det overrasket meg. Jeg hadde jo bare ønsket at saken skulle forsvinne, men så hjalp det ingenting. For da skjønte jeg at denne følelsen går ikke over selv om politiet har henlagt saken.
I ettertid har hun tenkt at hun burde reist til overgrepsmottaket tidligere, og at
hun burde skaffet seg en bistandsadvokat. – Det er ikke sikkert det hadde endret utfallet, men da hadde jeg kanskje følt at jeg gjorde det jeg kunne. Nå lurer jeg på om noe kunne vært gjort annerledes for
å få et annet utfall.
Hun skulle ønske at hun fikk bedre
hjelp til å håndtere saken.
– Det var veldig emosjonelt å dra på
jobb. Hver gang jeg så noen av dem som hadde vært involvert i saken, ble jeg bare kjempesint. For at de ikke hadde hjulpet meg bedre. Og for at de gikk rundt som om alt var bra når det virkelig ikke var det for meg.
I over et år ble hun værende i jobben. Daglig risikerte hun å møte mannen hun hadde anmeldt i messa, på treningssente- ret eller på øvelse.
Da hun fikk muligheten til å søke seg jobb et annet sted, benyttet hun seg av den. En tid etter leverte hun oppsigelsen sin. Før varslingssaken hadde hun sett etter utdanninger som muliggjorde en karriere i Forsvaret. Det ønsket hun ikke lenger.
– Denne hendelsen og måten det ble håndtert på, er årsaken til at jeg sluttet i Forsvaret.
– Jeg tenkte lenge på at det var slitsomt å jobbe der etter det som hadde skjedd. Jeg fikk panikkanfall og kunne begynne å gråte på de rareste tidspunkt.
I ettertid har hun tenkt på hva Forsva- ret kunne ha gjort for å følge opp hennes sak før og etter at politisaken ble henlagt. Hun følte det som at Forsvaret var ferdig med saken i det sekundet politiet tok over, at de da slapp alle andre spor.
Forsvarets forum har vært i kontakt med mannen. Vedkommende har ikke benyttet muligheten til å imøtegå ankla- gen før magasinet gikk i trykken.
ØKNING
Fra starten av 2017 til og med 2021 regis- trerte militærpolitiet 225 seksuallov- brudd, ifølge årsrapporter fra perioden. 49 av sakene handlet om seksuell hand-
«Denne hendelsen og måten det ble håndtert på,
er årsaken til at jeg sluttet i Forsvaret.» «EMMA», VARSLER