Page 38 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2022

HOVEDSAKEN | VARSLING
38
– Tidligere var det nok veldig tilfeldig håndtering, sier hovedverneombud Tho- mas Normann Hansen.
– Det er skikkelig vanskelig å fortelle deg hva det innebærer å krenke tjeneste- plikten, sier Simonsen.
– Det kan være å klaske noen på rumpa. Beruselse. Ikke komme på jobb. Ikke gjøre oppgavene dine. Inn under å «krenke tjenestepliktene» er det et vidt spekter.
HR-direktøren understreker at det ofte må være snakk om gjentatte forseelser, og gjerne etter advarsler eller andre reaksjo- ner, før Forsvaret går til oppsigelse.
Et aspekt som kan gjøre det vanskelig å si opp ansatte, er at det ofte går lang tid fra hendelsen skjer, til saken får konsekven- ser for den omvarslede.
– Jo lengre tid det tar, jo mer snevrer det inn handlingsrommet vårt. Det vik- tige er å ta tak i ting med én gang. Å gjøre de tingene du skal mens saken er fersk. Hvis det var grunnlag for oppsigelse i en sak i en enkeltstående handling for tre år siden og vedkommende ikke har gjort noe galt på tre år, er det sannsynligvis ikke grunnlag for oppsigelse lenger, sier Simonsen.
En annen hindring kan være hvor- dan saken håndteres i utgangspunktet. Dersom det blir tatt feil valg i starten, hvis bevis ikke sikres, hvis samtaler og advarsler ikke dokumenteres, kan det være vanskelig å følge opp saken på rik- tig måte senere.
Simonsen vedgår at ikke alle i Forsva- ret sitter på all nødvendig kunnskap til å behandle varsler.
– Det er ikke å forvente at en troppssjef har denne kompetansen. Vedkommende skal henvende seg til Forsvarets personell- og vernepliktssenter, men de må vite at det er det de skal gjøre, sier han og legger til:
– Det har vært en stigning i antallet som har henvendt seg etter sakene som
har vært i mediene nå.
Flere varslere Forsvarets forum har
snakket med, har valgt å slutte i Forsva- ret på grunn av måten de har opplevd at varselet ble behandlet på.
– Det er veldig trist at de velger å slutte. Det gjør at vi er nødt til å se på «ivaretar vi varslerne godt nok?». Det kan tidvis være utfordrende. Noen av varslerne jeg har snakket med, har vært opptatt av at de ikke har fått god nok informasjon. De har for eksempel ikke fått informasjon om hvilken reaksjon som er blitt ilagt. Det har vi nå endret, sier Simonsen.
VURDERINGSGRUPPE
I november 2020 opprettet Hæren en vurderingsgruppe. Varslingssaker fra Hærens avdelinger gjennomgås i vurde- ringsgruppen og gir råd til militære ledere om hvilke ressurser som bør kobles inn. Hansen sitter selv i gruppen, sammen med annet personell som har kompetanse innenfor HMS, HR, jus og inkluderende arbeidsliv.
– Etter det er håndteringen blitt mer og mer lik. Håndteringsbiten har blitt mye bedre etter at vurderingsgruppen ble eta- blert. Det som ikke er likt ennå, er konse- kvens. Det er vi ennå ikke gode nok på.
Ifølge Hansen har Hæren nylig gjort grep for å sørge for mer konsekvente reaksjoner i varslingssaker.
– Nå har sjef Hæren, Lars Lervik, bestemt at konsekvenser i alvorlige saker skal avgjøres på hans nivå og ikke på lokale sjefers nivå. Vi er fortsatt avhengig av at de ute klarer å gjøre den jobben som skal gjøres, men nå får de litt mer hjelp enn de gjorde før.
Han tror det er flere tiltak som kan gjøres for å styrke Forsvarets varslings- system. For eksempel at militære sjefer sitter lenger i stilling enn de gjør i dag. Og at flere erkjenner at det finnes elementer av ukultur.
– Når jeg prøver å snakke om at det
finnes elementer av ukultur som vi må jobbe med, så opplever jeg at det er liten takhøyde for å snakke om kultur.
– Kultur er vanskelig. Vi rekrutterer mange nye hvert år, så vi har kjempestore muligheter for å klare å endre kulturen. Det er fordelen vår, at vi ikke er en statisk bedrift.
MANNSKULTUR
– Når det er mulig å voldta noen, trakas- sere noen eller mobbe noen, og mange ser det og vet at det skjer, men så skjer det ingenting. Da er det noe galt med hva vi lærer soldatene våre.
Det sier en grenader i Hæren. Hun har jobbet i Forsvaret i en årrekke og har blant annet tjenestegjort i utlandet.
– Og da er det kanskje systemet vårt som er skadet. Kanskje Forsvaret ikke har de nødvendige verktøyene, eller kanskje har vi ikke ledere som tør å bruke dem.
Hun har lenge følt at hun ikke kjen- ner seg igjen i den ukulturen som har blitt beskrevet i mediene.
– De siste årene har jeg opplevd mer og sett et større spekter. Så jeg har oppdaget at vi har hull. Selv om de hullene sikkert har vært der lenge.
– Jeg mener fortsatt at alle har et ansvar om å si fra på vegne av seg selv. Men jeg mener også at vi må kunne for- vente enkelte ting av hverandre, særlig som ledere. For vi tjener til syvende og sist ikke oss selv.
For en tid tilbake varslet hun selv mot en kollega etter en rekke uønskede sek- suelle kommentarer. Forsvarets forum er kjent med at det er varslet om kollegaens oppførsel av minst én annen. Ifølge gre- naderen ble varslet hennes tatt på alvor og grundig undersøkt. Hun er ikke kjent med hvilke konsekvenser varselet har fått for mannen, men han er fremdeles ansatt i Forsvaret.
Forsvarets forum har kontaktet perso- nen det ble varslet om. Han kjenner seg
→
MANGE SAKER: En rekke varslingssaker fra Forsvaret har preget nyhetsbildet denne våren og sommeren.