Page 62 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2022

62 FORSVARETS FORUM
Det er oftest begrenset til individ og den spesifikke hendelsen og til slutt håndtert på samme måte som de tidligere sakene – det er de råtne eplene som skal fjernes. For alt som ofte legges inn for å løse disse komplekse problemene som har oppstått, alle slags utdelinger i konsepter som får organisasjonen til å tro at hvis man bare gjør dette, vil alt løse seg. Ledelsen opple- ves som engasjert når den «tar tak» i pro- blemet og oppfordrer til at de eksisterende reglene brukes strengere og tydeliggjøre at det er alles ansvar å rapportere ugjer- ninger. For tausheten må brytes, og de ansatte må si ifra når ugjerninger skjer. I tillegg påpekes det som oftest at orga- nisasjonens etiske retningslinjer ikke er fulgt, og det settes inn flere opplærings- timer for å sikre at de følges mer grundig. Tiltakene kan i seg selv skape et organisa- sjonsklima der det er enda flere tause indi- vider i organisasjonen, for ingen ønsker å bli oppfattet som at man ikke følger et abstrakt verdigrunnlag eller vil være den som forråder en kollega. Og når motiva- sjonsforelesningene er gjennomført og verdigrunnlaget er
lest flere ganger, så
fortsetter arbeidet
som vanlig. For
det handler ikke
ikke om det skal
skje igjen, men når
det skjer igjen. For
som oftest hopper
man til løsnin-
gene før man har
forstått årsaken til
at det skjer og det
grunnleggende i problemet. Derfor bør organisasjoner i all vesentlighet forstå og forklare hva som er de underliggende fak- torer, sosiale konstruksjoner og mekanis- mer i hvordan virksomheten gjøres. Den rettslige prosessen kan imidlertid aldri utelukkes, den må gå sin gang.
KREFTER AV ONDSKAP – MANAGEMENT OF EVIL FORCES
Sosialiseringen for den militære volden gjøres og omsettes i hverdagen når mili- tæret øver, trener og utdannes, men det er den samme sosiale konstruksjonen av vold som igjen praktiseres til tider også på kontoret og i hverdagslige gjøremål ved enheten.
For noen ganger er volden lovlig og sanksjonert, men kan også være ulovlig i en annen kontekst og situasjon. Så utfor- dringen er at den militære, sanksjonerte og lovlige volden tar sikte på en funksjo- nalitet, men at det samtidig er en iboende
kraft som er og kan bli dysfunksjonell. Når funksjonalitet og lovlighet blir til dys- funksjonalitet og kriminalitet, kan man se på de svært vellykkede amerikanske skarpskytterne fra Seal, som ikke bare drepte Taliban effektivt og i store antall. De krysset også grensen for den rettfer- dige, militære volden i krig ved også å ned- verdige dem ved å urinere på likene. Eller som med de australske spesialstyrkene som nå er anklaget for krigsforbrytelser, hvor det var et innvielsesritual i enheten å konstruere situasjoner for å drepe Taliban slik at man kunne bli akseptert i enheten – såkalt «blooding». Denne sjargongen betydde at hvis soldatene ønsket å bli full- verdige medlemmer av gruppen, måtte de bevise at de kunne drepe. For hvis du ikke hadde drept, hadde du en lavere sta- tus i enheten. Og som en kjent sak med kanadiske fallskjermjegere i Somalia som torturerte og drepte sivilbefolkningen de skulle beskytte i en fredsbevarende ope- rasjon. Etterforskningen avdekket ødeleg- gende sjargonger og klima, som var kjent før de roterte utenlands, som var så dypt
for å drepe sin fiende, for å utøve tortur eller begå folkemord så er voldens sosiale konstruksjon beslektet med hverandre. Det som også gjør det enda mer urovek- kende, er at det finnes sosiale konstruk- sjoner som gjør at dette kan blomstre og ikke forhindres i tide eller knapt kan stop- pes når det skjer. For at vi som demokra- tiske land og militære skal kunne unngå og begrense grenseoverskridelsen fra den lovlige og moralsk begrunnede volden til den onde, kriminelle og uberettigede vol- den både i hverdagen og i krig, må disse kreftene av voldens sosialisering være en del av militærets kunnskap og forståelse.
ET DEMOKRATISK PROBLEM
Hvis militæret ikke forstår disse sosiale kreftene som konstrueres av voldsutø- velse, hvem skal da forstå det? Det er et demokratisk og sikkerhetspolitisk pro- blem hvis militæret ikke kan styre, rea- gere og handle når de sosiale kreftene for vold brukes til feil formål. Den militære volden har en funksjon som er til det gode for demokratisk, sanksjonert og berettiget
å utføre proporsjo- nal militær vold. Militæret må imid- lertid forstå når man kan krysse en grense fra den gode til den lumske og ondskapsfulle vol- den i både krig og i hverdag. Å gripe inn med forenklede konsepter og tro at man løser proble-
«Det er uendelig mye mer godhet enn ondskap i vår verden. Det er verdt å minne oss selv på – ofte.»
HEBERLEIN, A. (2010). EN LITEN BOK OM ONDSKAP. STOCKHOLM: BONNIER. S.86
inngrodd at enheten ble oppløst og lagt ned etter en granskning av saken. Dette er eksempler fra samtiden på veltrente og statusfylte enheter som krysser gren- sen for hva som er gangbar og forsvarlig vold i krig og begått ulovlige handlinger. Disse avdelingene kan ikke anses å være demokratisk profesjonelle i sin opptre- den. Dette skjer imidlertid ikke uten for- varsel, men formes og skapes i hverdagen, når avdelingene trener og øver.
Så sosialisering og internalisering av atferd for den væpnede, militære volden og i ytterste konsekvens å drepe andre er også vevd inn i hverdagsvold på arbeids- plassen. Den sosiale konstruksjonen av vold som sådan skiller ikke på om det er fred eller krig, om det er på jobb eller i operasjoner, om det er min kollega eller min fiende, om det er en fiende eller sivile. De fungerer på samme måte. For mobbing i skolegården, for vold i nære relasjoner, for seksuelle overgrep på arbeidsplassen,
mer i de sosiale konstruksjonene for å utøve militær vold, som i det ene øyeblik- ket er funksjonelt og i andre ikke, krever svært god innsikt i hvordan militære orga- nisasjoner fungerer.
Demokratiske, militære organisasjo- ner står for godhet og har som oppgave å hindre at verden oversvømmes av ond- skap og grusomhet. Den lumske og til en viss grad blinde ondskapen som finnes innebygd i militære virksomheter, som noen ganger ødelegger demokratiske, militære organisasjoner, må forstås og håndteres. Vi må imidlertid aldri glemme;
"Det er uendelig mye mer godhet enn ondskap i vår verden. Det er verdt å minne oss selv på – ofte.»
Heberlein, A. (2010). En liten bok om ondskap. Stockholm: Bonnier. s.86