Page 68 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2024

PÅ BESØK HOS | FN-ST YRKEN I SØR-SUDAN
til siden når spørsmålene kommer,
hvorfor er hun akkurat her, på denne
flekken av sand litt utenfor Juba, som
verken kan gi henne et skikkelig sted å
Rebecca Chol Panom Luale ser litt
bo eller arbeid?
– Jeg har sett hva som skjer, jeg har
sett forbrytelsene, sier hun og forteller
at faren hennes tok henne med fra et
sted som heter Nasir alt under den for-
rige krigen, den mot regimet i Khartoum i Sudan i 1999.
– Så var vi i Renk, men da kampene kom dit, i 2014,
da dro vi til Khartoum. Der var vi i fjor, til det brøt ut
krig der også.
Rebecca har altså i løpet av sitt relativt korte liv, hun
er 28 år, rukket å flykte tre ganger, fra tre kriger. Først
fra krigen mellom opprørere i sør og regimet i nord i
Khartoum, deretter fra krigen som i 2013 brøt ut i det
nylig uavhengige Sør-Sudan. Og nå sist, i fjor, fra krigen
som brøt ut i Sudan. Hun er akkurat der hun er nå, fordi
hun tror det kommer til å bryte ut krig igjen, og gjør et
kast med nakken opp mot en liten ås i nærheten. Bak
sandvoller og piggtråd bor og jobber de Rebecca tror
kan hjelpe neste gang: FN.
– Det kan ikke fortsette slik som nå, så jeg tror det
vil komme til kamper igjen. Men her er FN, og derfor
føler jeg meg trygg, sier hun.
BESKYTTES MOT SINE EGNE
På den andre siden av vollen som troner over Rebecca
Luales verden, finner vi Eva Merkesdal, 30 år og kap-
tein i det norske Luftforsvaret. Merkesdal har alltid hatt
interessen for et liv i Forsvaret og søkte seg til befalsko-
len alt som 17-åring. Siden fikk hun jobbe med NH90-
STÅR PÅ: Eva Merkesdal mener oppdraget i Sør-Sudan har gitt henne
nye perspektiv på ting.
KONSTANT PÅ FLUKT: Rebecca Luale er redd det skal bryte ut ny krig,
og holder seg derfor i nærheten av FNs hovedbase UN House i Juba.
helikopteret i Bergen. Da dette ble satt på bakken, var
Merkesdal klar for å søke seg ut. Kontrasten mellom
Luales og Merkedals liv kunne nesten ikke vært større,
selv om de er nesten jevnaldrende.
– I Norge lever vi i vår egen lille boble og lager pro-
blemer av ting som egentlig ikke er problemer i det hele
tatt. Jeg føler meg lykkeligere og mer tilfreds etter å ha
vært her.
På den lille verandaen utenfor Merkesdals tjeneste-
bolig, omgitt av myggnett, serverer hun juice og søtsa-
ker, en gave fra en kollega fra Sentral-Asia. Både det å
være stasjonert i Sør-Sudan og det å jobbe i et system
med så mange andre nasjonaliteter vekker noe i henne.
– Feministen i meg står ganske sterkt, og å tjenes-
tegjøre i Sør-Sudan vekker et ytterligere engasjement.
De sosiale rettighetene man har som kvinne, er svært
begrenset, i stor kontrast til Norge som er så likestilt.
Det er en systematisk diskriminering og vold mot kvin-
ner, mødredødelighet er blant de høyeste i verden, og
få kvinner har tilgang på utdanning. Barneekteskap
er også utbredt. Slike saker er viktig å kjempe for. FN
forsøker å legge press på staten for å bedre forholdene
til landets borgere.
SKARPT MANDAT
Å bygge staten og forbedre forholdene, som Merkesdal
er opptatt av, var en del av FNs rolle i verdens yngste
stat helt fra uavhengigheten i 2011.
– FN er i Sør-Sudan som en fredsbevarende styrke,
og Unmiss er jo nå den største fredsbevarende styrken i
Afrika. FN har jo vært i Sør-Sudan lenge, men har hatt en
spesiell rolle siden 2011. Vi er her som et bidrag inn for å
68 68