Page 70 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2024

PÅ BESØK HOS | FN-ST YRKEN I SØR-SUDAN
70
«Mange sivile, også FN-ansatte, ble jo drept
og voldtatt like i nærheten av her vi sitter nå.»
POLITIMESTER CHRISTINE FOSSEN, FN-POLITISJEF I SØR-SUDAN
dro hjem – jeg fikk påbegynt, men ikke avsluttet. Jeg
opplevde situasjonen som spent – med visepresident
Riek Machar og hans SPLA-IO som ankom Juba i slutten
av april 2016. SPLA-IO ble forlagt i egne leirer, som vi
besøkte.
Den 8. juli 2016 lyste samtalegruppene de norske
offiserene i Juba brukte, opp på Jensens mobil. Han satt
på taket, la et nytt et.
– Jeg synes det var helt skikkelig ubehagelig. Selv om
min ektefelle var svært fornøyd med at jeg var i Norge,
ville jeg gjerne vært i Juba, hvor jeg kunne gjort en for-
skjell. Det var vondt å se hva mine venner, kolleger og
ikke minst befolkningen i Juba gjennomgikk. Samtidig
var jeg svært stolt over hvordan mine venner håndterte
situasjonen, sier Jensen.
Kampen om Juba i 2016 skulle sette ny fart i borger-
krigen i Sudan og ble også et vannskille for FN-styrken.
I tillegg til å angripe beskyttelsesleirene, som regje-
ringsstyrkene antok visepresident Riek Machars trop-
per gjemte seg i, ble Unmiss et mål. Da det ble erklært
våpenhvile tre dager etter at kampene brøt ut, overfalt
soldater i seiersrus et hotellkompleks mindre enn en
kilometer fra FN-basen. Her ble både sørsudanere og
utlendinger holdt fanget og mishandlet i timevis, minst
fem utenlandske hjelpearbeidere, og et ukjent antall
sørsudanere, ble voldtatt. Flere av ofrene ringte etter
folk i Unmiss de kjente, men FN hadde stengt seg inne.
Organisasjonens egen undersøkelse av hva om skjedde,
konkluderte med at Unmiss ikke fikk gjort nok for å
beskytte sivile i Juba, verken i flyktningeleirene eller
ellers.
– 2016-konflikten var jo en brutal og trist affære for
FN, og jeg vet det har vært veldig mye snakk om det i
ettertid, internt og eksternt. FN klarte ikke å gjøre det
som var i mandatet. Det var å beskytte sivile. Mange
sivile, også FN-ansatte, ble jo drept og voldtatt like i
nærheten av her vi sitter nå i Juba. Det er en situasjo-
nen som mange ikke er stolte av. Og så er det sikkert
mange grunner til at det ble slik. Men vi har snakket
mye om på ledernivå at dette må vi forhindre. Om det
skjer igjen, sier Fossen.
UOVERSIKTLIG KONFLIKTBILDE
I FNs hovedbase, kalt UNHouse, litt vest for sentrum
av Juba, kan man fortsatt se kulehullene fra kampene i
2016. Et tilmurt hull i veggen på en av kontorblokkene
markerer hvor granatnedslag traff. To kinesiske soldater
ble drept i kampene som sto rundt basen. Noen måne-
der senere kom major Lars Thoresen for første gang til
Juba.
– De hadde akkurat rukket å starte jobben med den
nåværende fredsavtalen, det foregikk en «stille krig»,
men ikke i Juba. Vi hadde trefninger i Aweil, Wau, langs
Nilen i Jonglei og Upper Nile. De politiske høvdingene
hadde ikke kontroll på sine egne styrker, forteller Tho-
resen.
På dette tidspunktet satt det 430.000 mennesker i
beskyttelsesleirene. I dag er kontrollen med leirene slik
som den rett utenfor vollen, med ett unntak, tilbakeført
til myndighetene. Men for utsatte grupper er nærheten
til FN fortsatt betryggende i tilfelle historien fra 2013
eller 2016 gjentar seg.
– Sammenlignet med den gang er situasjonen nå
litt mindre ustabil, men det er mer av det vi kan kalle
mikrokonflikter, med betydelig politisk overbygning.
Og det er nok mer komplekst enn det var den gangen.
Nettopp fordi det er så mange aktører, så er det utfor-
drende. Nå er vi på vei inn i regntida, så da roer det seg
noe, sier Thoresen.
Thoresen har jobbet med etterretning siden årtu-
senskiftet. I Sør-Sudan er det litt annerledes enn andre
steder, her er hans jobb er å lede innhenting og analyse
av informasjon for å støtte FNs oppdrag i landet, helt
åpent. Det kan være utfordrende.
– Unmiss har lite bevegelsesfrihet i og med at vi ikke
alltid får tilgang. Aktører kan sette foten ned. Vi skulle
gjerne visst mer. Men vi opererer med hva som er sann-
synlig, ikke nødvendigvis en sannhet med streker under.
Vi skal levere beslutningsstøtte, og i de blindes land er
den enøyde konge.
Også Kim Jensen, nå tilbake i Juba som oberstløytant
og sjef for den norske kontingenten, følger situasjonen
tett. Hans oppgave er å være nestleder for Unmiss Joint
Mission Analysis Centre (JMAC). Og han legger ikke det
arbeidet fra seg når han går og legger seg.
– Jeg har hatt en bok om Sør-Sudan på nattbordet helt
siden jeg dro herfra i 2016. Jeg synes det er fascinerende
og har brukt mye tid på å lese meg opp og forstå. Dette
til tross, mye av det som skjer, er så fremmed for meg
at det vanskelig å forstå det godt nok.
NØDHJELPEN SKAL FRAM
I en tidligere beskyttelsesleir utenfor Bor i delstaten
Jonglei har den norske politimannen Thomas Hågøy