Page 74 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2024

PÅ BESØK HOS | FN-ST YRKEN I SØR-SUDAN
74
– Konvoiene er blitt angrepet flere ganger. Det var
utfordrende. Og sesongen er kort. Men vi har fått ut
all matvarehjelpen de hadde på lager, og rundt 70.000
mennesker i Pibor har fått mat. Maten hadde ikke kom-
met dit uten oss. Det har vært lange dager og mye krøll,
men da tenker jeg på barna i Pibor, som fikk et måltid
før de la seg.
Oppdraget har også gitt Johannessen, som tidligere
har tjenestegjort i Afghanistan, en mulighet til å reflek-
tere over hvorfor Norge skal sende bidrag til denne delen
av verden, under FN-flagg.
– Det er kjempeviktig å ha personell i FN-tjeneste. FN
er en fredsoperasjon som har et internasjonalt mandat
for å være mer proaktiv enn for eksempel Nato, som er
mer reaktiv. En FN-resolusjon har jo flere land bak seg.
Vi må være med. Slutter vestlige land å delta, vil FN for-
vitre. Det så vi jo med Folkeforbundet, sier Johannessen.
Folkeforbundet ble opprettet i 1919 for å hindre ny
storkrig, men hadde gjort seg uvesentlig før utbruddet
av den kom 20 år senere.
– En del av avtalen er jo å stille soldater. Norges bidrag
her i Sør-Sudan er lite, vi har hatt denne samtalen med
inderne her, som jo stiller med en bataljon i Bor. Men
relativt sett, om man ser på folketall, har India og Norge
lik prosentandel av tilstedeværelse. Det andre er at de
norske offiserene som er her, er blitt plassert på de rette
plassene, i operasjonell ledelse, så vi har mye innflytelse.
Men gitt situasjonen i Europa, etter Russlands full-
skalainvasjon av Ukraina, gir det da mening å sende
dere til Sør-Sudan?
– Det er fort gjort når det smeller nærmere hjemme,
at man skalerer bort det som er langt borte. Men Norge
er en småstat, og vi er veldig godt tjent med et FN som
fungerer. Vi må ikke slutte med langsiktigheten. Om vi
trekker oss ut av FN nå, kan det være vanskelig å komme
tilbake, om det er noe å komme tilbake til. 15 offiserer
er veldig lite, men vi får veldig god effekt av det. Vi er
på et historisk lavt nivå når det gjelder FN-deltakelse.
Men det er ingen andre organisasjoner i verden som
kan være som FN.
Johannessen får støtte av sin overordnede, Kim Jen-
sen. Han er opptatt av at bidraget i Sør-Sudan er noe
vi gjør med våre allierte i den såkalte Troikaen, som
foruten Norge består av Storbritannia og USA. Troikaen
har vært, og er, en del av alle politiske prosessr rundt
den unge staten.
– For det første har Norge vært svært lenge i Sør-Su-
dan. Norsk engasjement har vært stabilt i svært mange
år, vårt uselviske avtrykk gir oss stor gjennomslags-
kraft. For det andre har Norge et navn og en posisjon
her i Sør-Sudan som gjør at vi er med og bokser i øverste
klasse, side om side med våre aller viktigste allierte i
Troikaen. Her viser vi både våre allierte og verdenssam-
funnet av Norge stiller opp når det er behov. For det
tredje, nå når verden brenner, så trenger vi internasjonalt
samarbeid for å løse utfordringene vi har. Det er viktig
at vi stiller opp på de arenaene der det er mulig. Jeg
tror dette på lengre sikt har effekt på norsk sikkerhet.
DEBATT OM FNS ROLLE
På tross av at de norske stabsoffiserene
ser viktigheten av oppdraget, er det
ikke en selvfølge at Unmiss fortsetter
å være i Sør-Sudan. For få år siden var
Unmiss en av flere store FN-operasjoner
i Afrika. Nå er det tynt i rekkene. I Mali
ble Minusma avviklet i fjor, etter at
kuppgeneralene som styrer landet,
erklærte FN som uønsket. I Den
demokratiske republikken Kongo har
Monusco startet sin tilbaketrekning
etter 25 år i landets østre provinser. Den
sentralafrikanske republikk har Minusca
mandat til november, men også her
diskuteres det en nedskalering.
– Vi merker nok en litt tøffere linje fra
myndighetene og at de kanskje ønsker
å stå på egne ben og ønsker å klare
seg selv. Vi må jo være forberedt på
det. Det har ikke vært enkelt nå, men
vi har vært veldig godt mottatt av
lokalbefolkningen, og de har nok sett
at vår tilstedeværelse, særlig fra militær
side, har vært viktig, mener Christine
Fossen.
Som leder for FNs politistyrke i Sør-
Sudan har hun hatt mange samtaler
med sine kolleger fra styrkene nevnt
over og sett hvordan diskusjonene om
dem har tvunget seg fram sted etter
sted. I noen av landene der FN har
skalert ned, som i Somalia og Kongo,
har regionale afrikanske tropper tatt
over
– Dette er jo en diskusjon som jeg
har vært med på nå flere ganger
med mine kollegaer i politistyrken
og i hovedkvarteret, og jeg tror det
jeg tror at tiden er forbi til disse store
fredsoperasjonene. Vi driver jo for
medlemslandenes regning, og jeg
tror at mange medlemsland stiller
spørsmål ved nytten av disse store
operasjonene. Jeg tror nok vi Unmiss er
den siste store fredsoperasjonen. Jeg
tror fremtiden ligger i mer spesialiserte
politiske misjoner, at det vil være viktig å
skreddersy, sier Fossen.