Page 84 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2024

FRILUFTSLIV
ber, og det er en frisk duggmorgen.
Når sola får litt høyde, klarner det
Kalenderen viser første helg i septem-
opp, og kanoene våre glir lydløst ut
fra en av de mange sandstrendene
på Sølensjøen.
Vi har startet ved Mefurua, et
ørlite hyttefelt på vestsiden av Sølensjøen, rett
sør for Fiskevollen, Norges eldste innlands-fis-
kevær med historie tilbake til middelalderen.
Foruten de gamle bygningene der er det spar-
sommelig med bebyggelse rundt sjøen.
Vi passerer Langneset med en lett bris i
ryggen, nedover sjøens vestbredde. Vest for
sjøen dominerer Søre, Midtre og Nordre Sølen
med høyeste punkt på 1755 meter over havet
Toppen er over 1000 meter høyere enn oss
på vannflaten. Fjellmassivet, men også hele
Sølensjøen og store deler av Mistdalen hvor
Mistra slynger seg, ligger i et verneområde på
over 450 km². Vi er midt i herligheten og har
det helt for oss selv.
Kursen går mot de mange øyene som ligger
spredt rundt om i sørenden av sjøen. Fjellet
Bårn ligger på østsiden av sjøen og gir følelsen
av et urørt villmarksområde.
Første leir etableres. Tarpen strammes i de
gamle furutrærne, og Sondre tar noen kast
med haspelstanga uten hell. Det har skyet
over, og alle solemerker tyder på en våt mor-
gendag.
Våre prognoser ble rett. Vi våkner til regn
og kommer oss kjapt ut for å starte dagen.
Den tørre veden vi la til side kvelden før, ten-
nes raskt opp, og etter noen korte strakser er
første kaffeslurk på vei ned halsen og varmer
godt.
Det tar ikke lang tid før vi sitter i kanoen
84
FORSVARETS FORUM