Page 85 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2024

og padler videre sørover mot Storhåen og utlø-
pet der sjø blir til elv. Her tar vi noen kast ved
den første kulpen litt nedover elva, og jam-
men biter ørreten på den blanke spinneren.
Kastet går til samme område, men det blir
med den ene.
Nå er vi helt i sørenden og skal nordover
igjen. Rundt mange av de små oddene kom-
mer vi over små hyggelige sandstrender,
likt som man typisk finner rundt omkring
i Femundsmarka. Lavtrykket fra natten og
morgenen har gjort sitt, og det ser ut til å bli
en klar natt. Vi har en del motvind oppover
østbredden av sjøen og padler hardt og lenge.
En kano i motvind er et lett offer for vinden,
og rett som det er har en av oss ny kurs. Øyene
er til god hjelp og gjør at vi får hentet oss inn.
Det blir en nydelig kveld rundt bålet. Vi fyrer
med nedfall og materiale vi plukker forsik-
tig med hendene for å skåne områdets ville
skjønnhet. Mens bålet knitrer, driver tankene
til utallige bål, overnattinger og turene vi har
dratt på tidligere. Det er herlig å ligge slik å
nyte naturen, la tankene flyte og dyrke kame-
ratskapet ute.
Sølensjøen er en bortgjemt perle med
enorme natur- og rekreasjonsverdier. Her
møter man sjelden andre. Det er få stier.
Naturen er vernet slik at nye inngrep er en
utelukket faktor. Det gir en spesiell følelse å
sitte i et så stort, uberørt område.
Om sommeren går det bilvei inn til Fiske-
vollen og Mefurua, om vinteren må de med
hytte her søke om tillatelse for å bruke snø-
scooter inn. Vi har nytt noen dager på sjøen
og padler rolig rundt siste neset før vi igjen
ser sandstranden ved Mefurua.
FORSVARETS FORUM 85
FORSVARETS FORUM 85