Page 67 - Forsvarets forum 4-2016

Svensk krigstrilogi

Svensk journalist fant glemt norsk og svensk
krigshistorie.

I over ti år har den svenske journalisten RIDDER: Anders Johansson ble
Anders Johansson søkt informasjon og viten i 2008 utnevnt til Ridder av
om norsk og svensk krigshistorie. I sommer 1. Klasse av Den Kongelige
presenterte han den siste boken i en trilogi om Norske Fortjenstorden for
hendelser under 2. verdenskrig. fremme av norsk-svenske
– Det var aldri meningen at det skulle bli tre forbindelser. Den siste boken
bøker med temaet «det glemte», men det har ble lansert i Norges hus
i Gøteborg. FOTO: ERLING EIKLI
vært så mye spennende og interessant materiale
å ta tak i, sier Johansson.
Den tredje boken i trilogien, «Dom glömda
blockadbrytarna», var vanskelig og utfordrende dekke Mälardalen. polititroppene å gjøre, men han sådde et frø,
for svensken. – Det var her det hele startet. Ikke så langt fra smiler Johansson.
– Det er nesten ingen igjen av de som opp- der jeg bodde ligger Mälsåkers Slott. Dette var et Resultatet ble boken «Den glömda armeen» på
levde det som skjedde, sier Johansson. av flere steder hvor nordmenn fikk militær tre- godt over 500 sider. Med stort engasjement startet
Boken beskriver hendelser knyttet til den mine- ning de siste krigsårene. Jeg hadde jo litt kjenn- Johansson også arbeidet med å lage en utstilling
lagte og tyskkontrollerte svenske vestkysten skap til det som skjedde under krigen, men ikke på Mälsåkers Slott.
under 2. verdenskrig. kjente jeg til den såkalte glemte armeen. Det I 2010 kom boken «De glömda agenterna».
siste året av krigen hadde Norge faktisk 15 000 For mange agenter ble Sverige både en frihavn
Mälardalen. I september kommer boken i norsk soldater på svensk jord, sier han. og et sted hvor man kunne fortsette sitt arbeide.
utgave. I over 35 år arbeidet Johansson som I boken om de glemte agentene fortelles
journalist i den svenske avisen Dagens Nyheter Laget utstilling. Før han ble pensjonist laget han også historien om noen av de svenskene som
(DN). På 70-tallet var han avisens første uten- en reportasje om de norske soldatene i Sverige. deltok i kampen mot okkupantene.
rikskorrespondent med plassering i Afrika. Da – Jeg møtte mange, blant annet general Bjørn
han kom hjem til Sverige, fikk han ansvar for å Egge i Oslo. Han hadde for så vidt ikke noe med ERLING EIKLI ee@fofo.no

Nazijegeren

Fritz Bauer flyktet fra nazi-regimet. Pågripelsen av

Adolf Eichmann kronet hans kamp for rettferdighet.

«Jakten på Adolf Eichmann» er ulikt i fjor. Den har blitt sett på som en modig film
hva tittelen antyder, filmen om juristen som som røsker litt i selvfølelsen til tyskerne. Jakten
vendte tilbake til Tyskland for å jakte på krigs- på en av arkitektene bak jødeutryddelsen spiller
forbrytere. Som jøde og homofil flyktet Fritz en birolle. I stedet er det et portrett av Fritz Bauer
Bauer til Danmark før krigens utbrudd og og hans mest dramatiske periode som aktor.
tilbrakte krigsårene i Sverige. Da han vendte Handlingen utspiller seg over et relativt kort
tilbake til Vest-Tyskland i 1949, så han at arven tidsrom (1957–58) og tar oss med til Jerusalem,
etter nazistene og Hitlers NSDAP var høyst Tyskland og Argentina. Filmen gir et interessant
levende. Nazister og eks-nazister hadde sentrale innblikk i et Tyskland som ennå ikke hadde
posisjoner i statsapparatet, og flere krigsforbry- fridd seg fra sin mørke fortid.
tere var fortsatt på rømmen. Tyskerne var vel så
OPPGJØR: «Jakta på Adolf Eichmann» har fått opptatt av nasjonal enhet og å bygge opp landet Uforløst. Spenningen holder seg gjennom film-
flere priser og har premiere 2. september. etter krigen som å straffeforfølge personer for ens relativt korte spilletid (rundt halvannen
handlinger begått i krigsårene. Fritz Bauer, med time). Den veksler mellom det personlige og
sin insisterende stil, ble av flere ansett som storpolitiske planet. Selv om filmen gjør mye
en hevngjerrig plageånd mer opptatt av sitt rett, både i form av skuespillerprestasjoner og
juridiske korstog for rettferdighet enn hva som hvordan handlingsforløpet utspiller seg, virker
film var i landets beste interesse. På tross av motar- den litt uforløst. Den er verken en rendyrket
beidelse fra kolleger mistenkeliggjøring og en skildring av etterkrigs-Tyskland eller biografi
Film: «Jakten på Adolf Eichmann» rekke drapstrusler har han mye av æren for at av Bauer. Likevel åpner den opp sider ved tysk
Spilletid: 1 t. 45 min. Tyskland tok et oppgjør med historien sin. etterkrigshistorie som for mange er ukjent.
Regissør: Lars Kraume Prisdryss. «Jakten på Adolf Eichmann» fikk en
Premiere: 2. september rekke priser etter at den ble lansert i Tyskland ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no

AUGUST 2016 67