Page 61 - Forsvarets forum 4-2018

Tyskland og Trump

Sommerens Nato-toppmøte har avdekket
et tysk sikkerhetsdilemma uten enkle svar.

Donald Trumps verbale angrep på Angela Merkel under
Nato-toppmøtet i juli, har rystet det politiske miljøet i Tysk-
land. At Trump ville kreve økning av forsvarsbudsjettet i
Europas største og rikeste land til de avtalefestede to prosent
av brutto nasjonalprodukt (BNP), var forventet. At han skulle
beskylde Tyskland for å være «… Russlands fange», var derimot
uventet og skapte forargelse på toppmøtet. Ifølge Trump bidrar
Tyskland til å «… gjøre Russland rikere» og undergrave Ukraina,
ved å bygge gassrørledningen Nordstream II, som sikrer fri
eksport av gass fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen
og unngår ukrainsk territorium. I øst frykter flere allierte de
sikkerhetspolitiske konsekvensene.
For kremmeren Trump er sikkerhetspolitiske garantier, handel
og energi del av samme ligning. Tyskland
har ikke bare et lukrativt energisamar- «Ingen seriøse
beid med Putin. Verdens tredje største tyske partier
eksportør har de senere år opparbeidet
seg store handelsoverskudd godt hjulpet støtter egne
av EUs handelsregime og en lav og stabil
eurokurs. Hvorfor skal USA bidra med atomvåpen»
fire prosent av et langt større BNP, når det
rike Tyskland bare bruker 1.2 prosent, tvitret Trump før topp-
møtet. I et brev til Merkel la han til at underfinansieringen av
det tyske forsvaret undergraver alliansens sikkerhet. Tyskland
kan bli et eksempel for andre som ikke vil innfri sine forplik-
telser. At nettopp Tyskland beskyldes for å undergrave deler
av den kollektive orden som har sikret fred og velstand i etter-
krigstiden, svir nok ekstra i et land som er langt mer avhengig
av multilaterale institusjoner for å binde, så vel som utøve, sin
makt enn andre stormakter. Et Tyskland uten atomvåpen er
dessuten helt avhengig av en amerikansk sikkerhetsgaranti.
Denne har Trump skapt usikkerhet om.

I sommer dukket spørsmålet om tyske atomvåpen opp på
førstesiden i avisen Welt am Sonntag. Enten må Tyskland selv
få en kjernefysisk avskrekkingskapasitet, eller så bør man
delfinansiere franske og/eller britiske atomvåpen i bytte mot
en avskrekkingsgaranti, var argumentet. Ingen seriøse tyske
partier støtter egne atomvåpen. En fransk-britisk atomparaply
for Europa er illusorisk. Som de Gaulle sa: «Kjernefysisk makt
er vanskelig å dele». Dessuten ville kostnadene kreve mer enn
to prosent av BNP. Det er mange årsaker til at Tyskland nøler
med å bruke to prosent av EUs største BNP på forsvar. Antimili-
taristiske og pasifistiske stemmer er sterke. Det ville dessuten gi
Tyskland et forsvarsbudsjett større enn Storbritannia og Frank-
rike til sammen. Det vil skape ubalanse i Europa og avføde
motmakt, frykter motstanderne. Andre viser til at Tysklands
konvensjonelle forsvar er sterkt svekket og trenger nytt materi-
ell, så vel som økt personell, for å ivareta egen sikkerhet så vel
som sine allianseforpliktelser. Økt sikkerhet i en verden hvor
stormakter kives og europeiske naboer – i og utenfor alliansen
– beveger seg i anti-demokratisk, autoritær retning, kan komme
til å kreve større løft fra Berlin enn Trumps to prosent.

utsyn

KATE HANSEN BUNDT
Generalsekretær i Den norske
Atlanterhavskomite

AUGUST 2018 61