Page 21 - Forsvarets Forum nr. 4 2020

KULTUR: Tidligere eskadronssjef Nytrøen legger vekt på den sterke avdelingskulturen, – Det var én for alle, alle for én – fra topp til bunn. FOTO: PRIVAT
og skrudd det sammen til en bataljon, sier Rune Sørra.
Da troppssjef, siden blant annet regiondirek- tør i Skatt nord.
Hele Panserbataljonen ble en slags «innova- tiv greie», minnes Nytrøen. De var den eneste stormeskadronen i landet. Derfor fikk de også være med på mye og følte at de fikk vist at de kunne løse oppdrag raskt og effektivt.
– Når noe skjedde i brigaden, var det storme- skadronen som ble tilkalt for å fikse det. Når det brant på dass på en eller annen øvelse, ble eskadronen satt i sving, gjerne støttet av vogner, minnes Sørra.
Systemet med mobiliseringshæren gjorde at de fleste offiserer og befal i Hæren var opplært til å følge visse regler og prosedyrer når oppdrag skulle løses, forteller Nytrøen. Han sier at det gjorde alt forutsigbart og sendrektig, noe som gikk på bekostning av effektiviteten. Den nye Panserbataljonen, og særlig Stormeskadronen, hadde ingen «arv» i mobiliseringshæren. De forholdt seg i liten grad til de fastsatte regle- mentene og rutinene når de løste oppdrag.
– Noen ganger ble dette sett på som «juks og fanteri» av de med sementert tankegods, selv om de færreste kunne utsette noe på resulta- tene, sier Nytrøen.
Profesjonalisering. Han forteller at arbeidsopp- gavene var veldig inspirerende, men at de nok ble uglesett av andre utenfor Panserbataljonen, som noen som kanskje ikke alltid fulgte boka.
– Det var et slags vendepunkt for min karriere. Som sjef for denne gjengen ble vi lagt merke til på godt og vondt. Det var ikke alt vi gjorde, som ble verdsatt, men det var ingen som satte spørsmålstegn ved effektiviteten, slår han fast.
Hærsjef Lervik mener han ser mange av elementene han opplevde i 1991 og 1992, i mange avdelinger i Hæren i dag.
– Tryggheten og selvtilliten jeg opplever rundt om i avdelingene, den er viktig.
Rune Wenneberg, som nå er sjefssersjant i Hæren, bryter inn mens Lervik forteller om årene i stormeskadronen.
De to sitter rundt et bord i avgangshallen på Lakselv flyplass og mimrer om tidligere tider.
Wenneberg forteller at han var i infanteriet i den perioden og så utviklingen i kavaleriet.
– «Oj, nå må vi skjerpe oss», sier Wenneberg at de andre avdelingene tenkte da de så storme- skadronen, og utdyper:
– Det ble en slags konkurransesituasjon, der det plutselig ble noen som hevet terskelen. Det vi så at skjedde på tidlig 90-tall i Panser-
bataljonen og Stormeskadronen, var ubevisst med på å kjøre en kvalitetsøkning og en profesjonalisering av kulturen i Hæren, sier Wenneberg.
Bråk og slåssing. Nytrøen legger vekt på den sterke avdelingskulturen i Stormeskadron 3. Det var én for alle, alle for én – fra topp til bunn.
– Det var kort avstand fra eskadronssjef til soldaten med en omgjengelig, men tydelig tone, selv om alle skjønte systemet der noen var sjef og de fleste ikke var det, sier den tidligere eskadronssjefen.
Den fremoverlente og samholdsorienterte kulturen de utviklet, kunne i noen tilfeller skape problemer.
– Det hadde sine negative sider, for hvis det ble bråk på byen, havnet hele avdelingen i bråk. Men i felt og oppdragsløsning sto de veldig samlet, sier Nytrøen.
Et slikt tilfelle kan ha vært i september 1991 da Nordlys meldte at det hadde vært fyllebråk utenfor skjenkesteder på Setermoen og Sjøvegan. Flere personer, både sivile og militære, risikerte politianmeldelse etter tumultene. Det var to
tropper fra Panserbatal-
jonen som var involvert
»»» AUGUST 2020 21