Page 69 - Forsvarets Forum nr. 4 2020

klarte ikke å ødelegge de polske styrkene. I nord angrep Vestfronten, ledet av Mikhail Tukhat- sjevskij. Tukhatsjevskij mottok forsterkninger og startet hovedoffensiven i juli 1920. De polske styrkene klarte å føre oppholdene strid og holde hæren intakt. Selv om offensiven var vellykket, klarte ikke den sovjetiske ledelsen å koordinere de to frontene, slik at mens Tukhatsjevskij ryk- ket fram mot Warszawa, rykket Sør-Vestfronten mot Lvov 350 km mot sørøst.
Moskvas manglende evne til strategisk koor- dinering førte til et gap mellom de to frontene på 100 km åpnet seg, og det var bare mindre styrker som sikret denne åpningen. Dermed førte de to frontene i praksis hver sin krig i Polen. Den røde armé var heller ikke i stand til
å forsterke styrkene i Polen med noen av de 3,5 millioner soldater som var spredd rundt i Russ- land. Polakkene forsto etter hvert det strategiske bildet og konsentrerte over 80 000 soldater rundt Warszawa andre uka i august. Moskva hadde da allerede beordret Sør-vVestfronten til å dreie nordover og støtte Tukhatsjevskij, men den ordren ble ikke utført. Dermed hadde den polske hæren ryggen fri og sendte hele styrken inn i Tukhatsjevskijs sørflanke 14. august. Vestfrontens om lag 55 000 soldater hadde lite
å stille opp med, og selv om retrett ble beordret fire dager senere, ble halvparten avskåret og
valgte å la seg internere i Øst-Preussen. Sør-Vest- fronten ble deretter presset tilbake etter som polske styrker kunne frigjøres etter seieren ved Warszawa og sendes sørover. Dette medførte at Lenins internasjonale revolusjonsambisjoner ble stanset av den polske hæren i august 1920, og begge parter så seg tjent med forhandlinger.
Den sovjetiske offensiven mot Polen ble et
hett tema i både interne og offentlige militære debatter i Sovjetunionen, og erfaringene ble tatt inn i en heftig doktrinedebatt. Ganske snart ble debatten sterkt politisert, spesielt etter at Stalin strammet grepet på slutten av 1920-tallet. Han var lite interessert i at hans rolle i nederlaget skulle komme fram, så historien ble grundig omskrevet, og under utrenskningene i Den røde armé i 1937–38 var Tukhatsjevskij en av de før- ste som ble myrdet. Stalins frontsjef i Sør-Vest- fronten, Aleksandr Jegorov, slapp heller ikke unna og døde mest sannsynlig i fengsel i 1939.
Et viktig element for polakkenes suksess var deres kapasitet for signaletterretning, som gjorde de i stand til å lese sovjetiske radiomel- dinger og ta risikoen med å konsentrere hæren for en motoffensiv. Polske kodeknekkere brøt den topp-hemmelige tyske enigmakoden alle- rede i 1932 og bidro tidlig i andre verdenskrig med å legge grunnlaget for britenes Ultra-pro- gram for å knekke de tyske kodene.
Skribent
Obersløyntnant
PALLE YDSTEBØ
Forsvarets høgskole
annonse
PROPAGANDA: Polsk anti-kommunistisk propagandaplakat, «Bolsjevistisk frihet», med lederen for den Røde Armé, Leo Trotskij i selskap med døden. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
AUGUST 2020 69