Page 54 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

54
PILOTENE: Major Sverre Knutsen (t.v.), sjef for 719 skvadronen, var første- flyger. Løytnant Torgeir Bachmann var andreflyger.
«Jeg hadde ikke opplevd liknende tidligere. Det var grotesk.»
BRYNJAR LAURITZEN, ØYENVITNE
og resten av besetningen på flyet satt. Samme dag som Twin Otteren landet på Banak, ankom også et Hercules trans- portfly. Om bord var to flysøstre, som var betegnelsen på kvinner som fungerte som sykesøstre under transport av sårede med fly. De to var unge og var med på reisen for å få erfaring om bord på Luftforsvarets fly.
I baren på flystasjonen kjøpte de to fly- søstrene ifølge et av vitnene en helflaske Smirnoff vodka. Flasken ble delt blant besetningen på Hercules-flyet. Ifølge vit- net var det tradisjon at flysøstre spanderte en helflaske sprit under sin første flytur.
Siden Hercules-flyet også skulle videre til Bodø, inviterte major Knutsen flysøs- trene til å sitte på med ham og hoppe på Hercules-en igjen i Bodø. De takket ja, og møtte opp på flyplassen dagen etter.
På Banak i Lakselv tok Knutsen om bord en påhengsmotor som tilhørte en bekjent. Påhengsmotoren skulle til Skagen flyplass ved Stokmarknes, som i utgangspunktet ikke lå på flyruta. I tillegg til å levere påhengsmotoren ville han vise andreflygeren, løytnant Torgeir Bachmann, den nye flyplassen på Skagen, ifølge havarikommisjonens rapport.
Flyet tok av fra Banak om morgenen 11. juli med 3 besetningsmedlemmer og 14 passasjerer om bord. Twin Otteren hadde bare seter til tolv passasjerer, men fordi flyets totalvekt var innenfor det til- latte, fikk to av barna sitte på fanget til voksne. Ruten tilbake var omtrent det motsatte av den han hadde fløyet dagen i forveien. Klokken 14.18 tok Twin Otteren av fra Bardufoss og satte kursen mot Ska- gen. Skodden lå lavt, og Knutsen valgte å navigere på kontakt. Det betyr at piloten navigerer på sikt. Alternativet er instru- mentflygning, som flygere gjør når det er mørkt eller hvis det er dårlig sikt.
Flere vitner som observerte det tomot- ors turboprop-flyet på vei mot Skagen, ble
«Vi har hørt «noe» på radioen, men negativ kontakt», står det i vaktjournalen fra Bodø kontrollsentral.
Bodø kalte opp Skagen igjen, men fikk ikke svar. Vakthavende i Bodø antok at flyet hadde landet som planlagt og ikke var «overdue», ifølge en intern rapport til Luftfartsdirektoratet fra kontrollsentralen i Bodø.
«Når det blir brakt på det rene at flyet ikke har landet i Skagen, scrambles heli- koptre fra Andenes, Bardufoss og Bodø for søk», står det i rapporten.
Senere samme dag var Lauritzen igjen ute på sjøen.
– Jeg hadde et laksegarn som sto langs med fjæra nedenfor ulykkesstedet. Det skulle opp innen klokken 18. Mens jeg var der, ble det plutselig så lite tåke at jeg så at det brant. På et øyeblikk fikk jeg registrert hvor treffstedet var, forteller han.
Utover ettermiddagen ble det klart for Forsvaret at flyet antagelig hadde styrtet. En lege ble sendt fra sykehuset i Harstad, og Lauritzen ble bedt om å følge vedkom- mende opp til ulykkesstedet. Rundt klok- ken ni var de fremme.
– Jeg hadde ikke opplevd liknende tid- ligere. Det var grotesk. De fleste passasje- rene hadde fått klærne eksplodert av seg, like til skoene, forteller han.
PERSONLIG ÆREND
Samme dag var Aud Schlechter på familiens gård på Bardufoss. Mannen hennes Edvin studerte på Norges Tekniske Høyskole (NTH, som senere skiftet navn til NTNU) i Trondheim. Sammen hadde de en sønn på tre år. Edvin var om bord i Twin Otteren som skulle lande i Bodø den ettermiddagen.
Om kvelden kom det melding om at et fly var savnet, men ingen detaljer.
– Jeg fikk beskjed om natta. Jeg ante umiddelbart hva det det kunne dreie seg om. Jeg spurte om det var noen sjanse for
overlevende. «Nei» var svaret, sier Schle- chter til Forsvarets forum.
Schlechter forteller at med ett unntak, fikk hun overhode ingen oppfølgning fra Forsvaret i etterkant av ulykken.
– Det var en militærprest her. Han og kona var fantastisk støtte for meg. De kunne jeg oppsøke, sier hun.
Egentlig skulle han ikke fly den dagen, major Sverre Knutsen, som var sjef for 719 skvadron. Løytnanten som etter planen skulle føre flyet, fortalte etterpå at det var skvadronssjef Knutsen selv som satte seg opp som førsteflyger i forbindelse med noe privat han skulle utføre. Det skulle bli skjebnesvangert. Knutsen hadde lang erfa- ring som pilot. Men han hadde også lenge hatt problemer med alkohol, noe som var kjent blant kolleger i Luftforsvaret.
Med Knutsen bak spakene tok Twin Otteren av fra Bodø dagen før, 10. juli. Etter mellomlandinger på Andøya, i Bar- dufoss, Alta, Svartnes og Kirkenes landet flyet på flystasjonen i Banak. Det var ikke uvanlig at majoren tok et par øl i offisers- messa før han la seg, men det som skjedde denne kvelden, kan ikke beskrives som annet enn en skikkelig fyllekule. Ifølge avhørene som ble gjort i forbindelse med havarikommisjonens rapport, hadde bar- tenderen aldri sett Knutsen så full.
Solveig Samuelsen var på jobb på fly- plassen den kvelden og observerte kalaset. – Alle var fulle. Jeg spurte førsteflyge- ren «skal du fly?», sier hun til Forsvarets
forum.
– Han var så full. Jeg hørte noen si: «Du
kan ikke stoppe kapteinen.»
På jobb dagen etter fikk hun vite at det
hadde vært en ulykke.
FYLLEFEST
Flere av vitnene fortalte havarikommisjo- nen etterpå at det ble bestilt store meng- der drinker til bordet der major Knutsen
INNSIKT | TRAGEDIEN PÅ GRYTØYA