Page 65 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021
P. 65
FOTOS: WIKIMEDIA COMMONS
DESIGNERKONTORET / VISUAL GENERATION
UTBOMBET: – Vi evakuerte tropper fra flere steder lenger nord i Korea, som Wonsan. Byen var totalt lagt i grus, husker jeg, sier Audun Ivar Gangstø.
Korea-konflikten. Typisk holdning, slik jeg har erfart det som historiker. Dette var jo farlig virksomhet, og den varte i flere år, sier Melien.
– Noe av årsaken ligger nok i at Korea- krigen kom i skyggen av annen verdens- krig. Og så fikk vi den kalde krigen og Vietnamkrigen. Våre sjømenn som seilte på Korea, falt mellom to stoler. I det hele tatt er det ingen tvil om at sivile fartøyer som ble brukt til militære formål, er et sort hull i krigshistorien, et område som ikke er belyst overhodet. Under annen verdenskrig var det ikke bare den nor- ske handelsflåten og marinefartøyer som var aktive, men også et meget høyt antall mindre sivile båter og skøyter. Det er ikke en linje om disse hundrevis av båtene som var innleid eller rekvirert til den nor- ske marinen i Erik Anker Steens åtte bind sterke «Norges sjøkrig 1940–45», sier Tor Jørgen Melien.
INGEN SVAR
Forsvarets forum henvendte seg så til FN-sambandet og Utenriksdeparte- mentet (UD) om deres syn på de norske
koreakrig-sjømennenes innsats og man- gel på offentlig anerkjennelse. Ingen av dem har gitt noen kommentarer eller bidratt med tilsvar. UD henviste til Sjø- fartsdirektoratet.
– Vi deler ut to medaljer: Medaljen for edel dåd og Medaljen/plaketten for redningsdåd til sjøs, forklarer Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjø- fartsdirektoratet.
– Jeg tviler ikke på at sjømenn som Gangstø hadde fortjent begge medal- jer, men hvorvidt krigsseilere faller inn under statuttene for disse medaljene, er usikkert. Selv om vi har innstillings- myndighet for medaljene, er det ikke vi som nominerer aktuelle kandidater. Et slikt initiativ må eventuelt komme fra enkeltpersoner eller fra organisasjoner. Mitt personlige syn er at disse sjøfolkene uten tvil fortjener honnør og aksept for sin innsats, sier Dag Inge Aarhus i Sjø- fartsdirektoratet.
Så gjenstår det å se, da, om krigssei- ler Audun Ivar Gangstø og hans kamera- ter under Koreakrigen får rett like til det siste: «Vi var jo bare sjømenn» ...
KOREA- KRIGEN
KRIG MOT JAPAN:
I august 1945 – etter atombomben over Hiroshima, men før bomben i Nagasaki – erklærte Sovjetunionen krig mot Japan. Den røde armé ble sendt inn på Koreahalvøya, som hadde vært kolonisert og okkupert av Japan. Etter hvert ble sovjeterne og amerikanerne enige om å dele halvøya i to.
FALT PÅ TRE DAGER: 25. juni 1950 invaderte Nord-Korea naboen
i sør. Sør-Koreas hovedstad falt etter bare tre dager.
USA-LEDET STYRKE: FNs sikkerhetsråd gikk inn for å forsvare Sør- Korea med makt, og en amerikanskledet styrke tok opp kampen. Seoul ble raskt gjenerobret. Kina ble med: Samme høst tok FN-styrkene Pyongyang, men da sendte Kina inn flere hundre tusen soldater. To år med stillingskrig fulgte.
VÅPENHVILE: Parallelt pågikk
det forhandlinger
om å få slutt på
krigen. Fredsavtalen som skulle erstatte våpenhvilen, kom aldri, og Nord- og Sør-Korea er fortsatt formelt i krig.
FORSVARETS FORUM 65
