Page 93 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

jeg at hver eneste trussel ble poli- tisert og forvandlet til råvare for personlige fordeler og partiske dragkamper. Nasjonale sikker- hetsrådgivere som kom og gikk, regjeringsmedlemmer og deres embetsverk som var ute av stand til å yte stringente svar eller for- svar for sikkerhetsspørsmål i møte med den personaliserte, kaotiske og opportunistiske fremferden på toppen.
EN LÆRERIK KONTRAST
På denne måten utgjør faktisk Putin en lærerik kontrast. Trump raste mot en mytologisk, ameri- kansk dyp stat, mens Putin – som tilbrakte tiår som operativ etter- retningsoffiser før han steg til presidentmakten – er et produkt av Russlands veldig reelle dype stat. Til forskjell fra Trump, som betraktet USAs statsapparat som sin fiende og ønsket å styre lan- det som en uinnvidd, styrer Putin Russland som medlem av statens indre krets. En annen forskjell fra Trump er at Putin sjelden kaster seg inn i Russlands sosiale, klas- sepregede, rasemessige eller reli- giøse skiller for å oppnå politisk vinning. I stedet, på tross av at han utfører målrettede angrep mot enkeltpersoner og sosiale grup- per med liten utbredt støtte, har Putin tendens til å fronte en enhet- lig, syntetisk og russisk kultur og identitet for å bygge over fortidens konfliktlinjer på hjemmebane, som destabiliserte og bidro til å velte både Det russiske imperiet og Sovjetunionen. At Putin arbei- der for et samlet Russland, mens Trump arbeidet for mange små Amerika-er da han var president, er mer enn bare en forskjell i poli- tisk stil: det er et omdreinings- punkt. Det understreker faktum at en vellykket amerikansk uten- rikspolitisk tilnærming til Russ- land delvis forutsetter at Putin og russiske agenter nektes mulighe-
ten til å utnytte splittelser i det amerikanske samfunnet.
USAs sårbarhet overfor Kremls underminering har blitt forster- ket av sosiale medier. Ameri- kansk-produsert teknologi har økt påvirkningskraften fra én gang ytterliggående tankegods og undergravende aktører ver- den rundt, og blitt et redskap for fiendtlige stater og kriminelle grupper. Ekstremister kan danne nettverk og nå publikum som aldri før på plattformer som Facebook og Twitter, som er utformet for å tiltrekke folks oppmerksomhet og splitte dem i forskjellige interesse- fellesskap. Putin har snudd denne teknologien mot USA, og utnyttet måtene sosiale medier undergra- ver sosialt samhold og bryter ned amerikanernes delte fellesskapsfø- lelse. Politikere burde trappe opp samarbeidet med privat sektor for å sette søkelyset på og avskrekke russiske etterretningsoperasjoner og andre forsøk på å utnytte sosi- ale media-plattformer. De er også nødt til å komme opp med andre metoder for å opplyse amerikansk offentlighet om farene ved å publi- sere personlig og politisk informa- sjon på nettet.
KINA SOM AMERIKANSK FIENDE
Å gjøre USA og det amerikanske samfunnet mer motstandsdyktig og mindre sårbart for manipula- sjon ved å motarbeide ulikhet, kor- rupsjon og polarisering vil kreve nyskapende politikk på en lang rekke områder. Muligens burde øverste prioritet være å investere i folk der de bor, spesielt gjennom utdannelse. Utdannelse kan senke hindre for muligheter og sannfer- dig informasjon på en måte som ingenting annet kan. Det kan hjelpe folk med å gjenkjenne for- skjellen på fakta og fiksjon. Og det gir alle slags folk sjansen til ikke bare å utvikle kunnskap og lære seg ferdigheter, men i tillegg å fort-
sette med å utvikle seg selv og sine lokalsamfunn.
Én ting amerikanske ledere bør unngå i forsøket på å fostre felles- skapsfølelse hjemme, er forsøket på å motivere amerikanerne på grunnlag av forestillingen om en felles fiende, for eksempel Kina. Å følge den veien innebærer risiko for motsatt effekt ved å utløse fremmedfrykt mot amerikanere og innvandrere med asiatisk opp- rinnelse og dermed fyre oppunder mer splittelse på hjemmebane. I stedet for å egge amerikanerne mot Kina, burde Biden samle dem til støtte for USAs demokratiske allierte, som Trump latterliggjorde og behandlet med forakt. Mange av disse landene, særlig i Europa, befinner seg i samme politiske knipe som USA siden autoritære ledere og krefter forsøker å utnytte sosioøkonomiske stridigheter og populistiske tilbøyeligheter i befolkningen. Biden burde bygge en ny transatlantisk agenda på en innbyrdes kamp mot populisme hjemme og autoritarianisme i utlandet gjennom økonomisk gjenoppbygging og demokratisk fornyelse.
Først og fremst må Biden gjøre alt i sin makt for å gjenopprette tilliten til myndighetene og arbeide for rimelig behandling, likhet for loven og rettferdighet. Som mange amerikanere innså under Trumps presidentperiode, er intet land, uansett hvor langt fremskredet i utvikling, immunt mot svakt lederskap, nedbrytning av maktfordelingsprinsippet og institusjonenes forfall. Demokra- tiet reparerer ikke seg selv. Det fordrer kontinuerlig tilsyn.
© 2021 Council on Foreign Rela- tions, utgiver av Foreign Affairs. Alle rettigheter forbeholdt. Distribuert av Tribune Content Agency. Teksten er oversatt av Sian O'Hara.
FORSVARETS FORUM 93