Page 91 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

kommunisme og et geopolitisk basketak om innflytelsessonene i Europa. I dag vedlikeholder Russ- land sin kapasitet til å utrydde USA, men Sovjetunionen og det kommunistiske systemet er borte. Og selv om utenriks- politiske kretser i Washington og Moskva fremdeles betrakter amerikansk-russiske relasjo- ner gjennom konkurrerende stormakt-briller, er kampen om Europa avsluttet. For USA er det Kina, og ikke Russland, som utgjør den største utenrikspolitiske utfordringen i det 21. århundre sammen med akutte, eksistensi- elle trusler som klimaendringer og globale pandemier.
Likevel fortsetter den kon- fronterende og konkurrerende stemningen. Amerikanerne viser til hvordan russisk aggresjon og provokasjon utgjør et mønster: Russlands invasjon av Georgia i 2008, annekteringen av Krim i 2014 etterfulgt av angrepene deres mot ukrainsk territorium og suverenitet, intervensjonen i Syria i 2015, Kremls innblanding i det amerikanske presidentval- get i 2016 og de hyppige løsepen- gevirusangrepene og hacking av e-poster som tilskrives russiske aktører. Russerne, på sin side, viser til utvidelsen av Nato inn i det østlige Europa og de baltiske statene, den amerikanske bom- bingen av Beograd under Koso- vo-krigen i 1999, Washingtons beslutning om å invadere Irak i 2003, amerikansk støtte til «fargerevolusjonene» som fant sted i tidligere Sovjet-stater som Georgia og Ukraina samt revolu- sjonene i Midtøsten under Den arabiske våren. For Moskvas del fungerer alt dette som bevis på at Washington er oppsatt på invasjon og regimeendring, og at Russland og Putin også befinner seg i siktet.
FOR PUTIN ER DET PERSONLIG
I virkeligheten ønsker ameri- kanske politikere simpelthen at Russland bare forsvant slik at de kan flytte oppmerksomheten sin til saker som faktisk har viktig- het. For deres russiske motpar- ter, derimot, er USA fremdeles hovedfienden. Det er fordi Putin, som populistlederen han er, ikke bare oppfatter USA som en geopo- litisk trussel mot Russland, men også som en personlig trussel mot ham selv. For Putins del har uten- rikspolitikk og innenrikspolitikk smeltet sammen til ett. Forsøket hans på å kontrollere Russlands grep om uavhengige land som tidligere var del av Sovjetunionen, og på å styrke Moskvas påvirkning på andre globale områder er uat- skillelig forbundet med innsatsen hans for å konsolidere og utvide egen makt på hjemmebane. Putin sitter på selve issen av et persona- lisert og halvprivatisert kleptokra- tisk system som omfatter både den russiske staten og dens institusjo- ner og befolkning. Han har innsatt lojalister i hver eneste viktige, rus- siske institusjon, selskap og indus- tri. Hvis Putin ønsker å beholde presidenttittelen til 2036, da vil han i så fall ha nådd en alder av 84 og blitt den lengstsittende russiske leder noensinne. Da er han nødt til å beholde nåværende kontroll- nivå, eller til og med øke det, siden enhver glipp vil bli oppfattet som et svakhetstegn. For å gjøre dette må Putin avskrekke eller slå ned på alle motstandere, utenlands så vel som innenlands, med evne til å undergrave regimet hans. Håpet hans er at lederne i USA blir så nedlesset med problemer på hjem- mebane at de vil oppgi kritikken av maktpersonifiseringen hans og avstå fra ethvert forsøk på å foran- dre Russland etter samme mønster som USA gjorde på 1990-tallet.
Putin bedriver også utvisking av grensen mellom innenriks- og
utenrikspolitikk for å distrahere den russiske befolkningen bort fra vrengebildene og utilstrekke- lighetene ved styret hans. På den ene siden understreker han hvor dekadent og fordervet USA er blitt og hvor lite egnet lederne der er til å belære andre om styringen av et land. På den andre siden understreker han at USA frem- deles utgjør en militær trussel, og at det har som mål å tvinge Russland i kne. Putins gjentatte omkved er at konkurransen
m e l -
lom
Russ-
land og
USA er en
evig, darwinis-
tisk kamp og var det ikke for hans leder- skap, ville Russland ikke overlevd. Uten Putin intet Russ- land. Han ønsker ikke å la situasjo- nen komme helt
ut av kontroll, slik
at det blir krig. Men han ønsker heller ikke at den fastlåste situ- asjonen svinner hen eller får en løsning. Som den eneste ekte helten i sitt land, og for sitt folk, kan han aldri bli tatt i å vike eller kompromisse når det kommer til amerikanerne.
Av samme grunn må Putin skremme, marginalisere, svekke eller slå ned all opposisjon mot sty- ret sitt. Enhver som kan tenkes å stå i veien, må knuses. På denne måten tilhører den fengslede opposisjons- lederen, Alexej Navalnij, og Clinton samme kategori. I Putins forestil- ling ville Clinton fortsatt å jage og irettesette ham hvis hun hadde blitt president, akkurat som hun gjorde da hun var utenriksminister i Oba- ma-administrasjonen ved å fremme demokrati og sivilsamfunn for å røske opp i korrupsjonen i Russ- land.
FORSVARETS FORUM 91