Page 90 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

«Den største gaven Trump forærte Beijing, var det pure kaos som presidentskapet hans avfødte i USA, og mellom Washington og dets allierte. Kina var i stand til å utnytte de mange sprekkdannelsene.»
og kuppet ble et nederlag, men det bidro til å avvikle Sovjetunionen. To år senere fikk en disputt mel- lom det russiske parlamentet og Jeltsin, i spørsmålet om endringer i grunnloven om maktfordelingen mellom nasjonalforsamlingen og presidenten, voldelige utfall. Jeltsin gikk til grepet å oppløse parlamentet etter at det hadde avvist statsministerkandidaten hans. Hans egen visepresident og lederen for parlamentet prøvde, som mottrekk, å få stilt ham for riksrett. Til slutt påkalte Jeltsin «særskilte krefter» og tilkalte den russiske hæren for å bombardere parlamentsbygningen og gjorde med det ende på konflikten med rå kraft.
Det neste kuppet var lovlig og tok form i 2020 da Putin ønsket å rette på Jeltsins utgave av grunn- loven for å styrke egen president- makt – og desto viktigere – å få fjernet den daværende gjenvalgs- begrensningen slik at han poten- sielt kunne bli sittende som president til 2036. Som talerør for forslagene til de nødvendige grunnlovsendringene valgte Putin ut Valentina Teresjkova, en trofast støttespiller i parlamentet, og som astronaut og første kvinne i ver- densrommet er hun et forbilde i det russiske samfunnet. Putins manøvrer var mer subtile enn Jeltsins i 1993, men metodene var på ingen måte mindre effektive. Det ville vært umulig for enhver Russland-kjenner ikke å minnes
disse opptrinnene den 6. januar da en mobb, oppildnet av Trump og hans allierte – som i ukevis hadde hevdet at han ble frarøvet 2020-valget – stormet Capitol og forsøkte å stanse den formelle godkjenningen av valgresultatet. Angrepet var selve kulminasjonen av fire år med konspirasjonsteo- rier og løgner som Trump og hans allierte hadde fôret støttespillerne med på sosiale medier, både i taler og på TV. «Den store løgnen» om at Trump hadde vunnet valget, var bygget på reisverket av tusenvis av småløgner som Trump hadde ytret nær sagt hver eneste gang han snakket, og som det tette økosystemet i Trumpist-mediene ble fødd opp på. Dette var enda en side ved Trumps USA som lignet på Russland, hvor Putin i lang tid har konsolidert sitt grep om makten ved å manipulere russisk presse, fyrt oppunder nasjonalis- tiske klagerop og promotert kon- spirasjonsteorier.
«MAKE AMERICA GREAT AGAIN»
Trump satte USA på kursen mot autokrati samtidig som han lovet å «gjøre USA storslagent igjen». I samme stil trakk Putin Russ- land tilbake til Sovjets autori- tarianisme under påskudd av å styrke staten og gjenopprette landets globale stilling. Denne slående likheten setter ame- rikansk-russiske relasjoner
og den kritiske situasjonen i Washingtons tilnærming til
Moskva i et nytt lys.
Historisk sett har den ame-
rikanske holdningen overfor Russland vært fundert på fore- stillingen om at de to landenes veivalg og forventninger skilte lag mot slutten av den kalde krigen. Umiddelbart i etterspillet til Sov- jetunionens kollaps, tenkte vest- lige analytikere først at Russland antagelig kom til å omfavne noen av de internasjonale, institusjo- nelle ordningene som Washing- ton lenge hadde kjempet for. Dét hendte selvsagt ikke. Dessuten har amerikansk-russiske relasjo- ner blitt mer tynnslitte og spente under Putin enn hva de noensinne var på 1990-tallet.
Det er noe foruroligende ved det pågående sammenstøtet mel- lom de to landene, som ligner en kunstinstallasjon fra en annen epoke. Under den kalde krigen var det som sto på spill, uomtvis- telig. Sovjetunionen representerte en eksistensiell trussel for USA og deres allierte og motsatt. De to supermaktene gikk i ideologisk klinsj med hverandre om kapi- talisme,
90 FORSVARETS FORUM