Page 88 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

ler sluttet at selv om dette ikke falt innenfor definisjonen av lovstri- dig konspirasjon, fantes det nok av bevis på utstrakte, sofistikerte, russiske og politiske påvirknings- operasjoner rettet mot USA.
Mueller-rapporten tegnet også opp omrisset av en annerledes, muligens mer ødeleggende, type «russisk forbindelse». På enkelte avgjørende områder har ikke Russ- land og USA vært så forskjellige – og Putin, blant flere, har vært klar over det. I løpet av de første årene etter den kalde krigen hadde mange analytikere og observatø- rer håpet at Russland sakte, men sikkert kom til å nærme seg USA på noen områder. De spådde at straks Sovjetunionen og kom- munisme var ute av bildet, ville Russland bevege seg mot en form for liberalt demokrati. Mot slutten av 1990-tallet var det tydelig at et slikt utfall ikke var realistisk. Og i løpet av de siste årene har nøyak- tig det motsatte skjedd: USA har begynt å nærme seg Russland idet populisme, kameraderi og korrup- sjon har tappet det amerikanske demokratiet for krefter. Dette er en utvikling få ville ha forutsett for 20 år siden, men likevel en som amerikanske ledere burde ha gjort alt i deres makt for å forhindre og reversere. I realiteten har USA og Russland over lang tid vært gjen- stand for de samme økonomiske og sosiale kreftene. Begge steder har folket vist seg å være like mottakelige for politisk manipula- sjon. I forkant av det amerikanske 2016-valget erkjente Putin at USA befant seg på en lignende kurs som Russland tok på 1990-tallet da økonomiske forskyvninger og politiske omveltninger i kjøl- vannet av Sovjetunionens kollaps hadde svekket den russiske stat og spilt den økonomisk fallitt. I USA hadde tiår med hurtige sosiale og demografiske forandringer, samt den store resesjonen i 2008–2009,
svekket landet og økt sårbarheten deres overfor omveltninger. Putin innså at til tross for den vidløftige retorikken om demokratiske ver- dier og liberale normer som flom- met ut av Washington, begynte USA under overflaten å ligne på hans eget land: Et sted hvor eliten melet sin egen kake og uthulet avgjørende institusjoner, og hvor fremmedgjorte, frustrerte folk i økende grad var mer mottakelige overfor populistiske og autoritære dragninger. Brannen var allerede stiftet. Alt Putin behøvde å gjøre, var å helle mer bensin på bålet.
ET SPESIELT FORHOLD
Da Trump ble valgt, gjorde ikke Putin og Kreml noe forsøk på å skjule henrykkelsen. De hadde forventet at Clinton kom til å bli president, og at hun ville ha fokus på å kritisere Putins stil i styre og kontroll av Russland. De hadde stålsatt seg og var forberedt på det verste. I stedet fikk de det best ten- kelige utfallet sett fra deres ståsted – en populistisk, nativistisk pre- sident uten utenrikspolitisk erfa- ring og med et stort og skjørt ego. Putin gjenkjente Trump som type og grep ham ved de politiske hornene umid-
delbart: Til syvende og sist passet Trump til formen som Putin selv hadde bidratt
til å meisle ut som første populistleder som tok makten i
et stort land i det 21. århundre. Putin hadde banet veien som Trump kom til å følge i løpet av sine fire år i Det hvite hus.
Populismens kjerne er
å opprette en direkte for- bindelse til «folket», eller
til spesifikke grupper i en befolkning, og dernest tilby raske løsninger på sammensatte
problemer og forbigå eller elimi- nere det som står imellom, enten det er politiske partier, folkevalgte eller etablerte institusjoner. Fol- keavstemninger, plebisitter og uhindret utøvende makt er fore- trukne verktøy for populistlede- ren, og Putin har tydd til samtlige de siste 20 årene. Da han tiltrådte makten 31. desember 1999, på tampen av et tiår med krise og splid i Russland, lovet Putin å fikse alt. I motsetning til forgjengeren hans, Boris Jeltsin, hadde Putin ikke tilhørighet til et formelt parti. Han var frontmannen for en løsere, personifisert bevegelse. Etter 2000 endret Putin russiske presidentvalg til nasjonale folke- avstemninger om seg selv ved å sørge for at rivalene ble tilslørte (eventuelt helfabrikkerte) oppo- sisjonskandidater. Og ved hvert eneste kritiske øyeblikk i løpet av sin tid ved makten, har Putin jus- tert Russlands politiske
system for å befeste sin egen posi-
sjon i
88 FORSVARETS FORUM