Page 87 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

presidentpalass behaget Trump. De to mennene hadde blitt enige om å få amerikansk-russiske ned- rustningsforhandlinger opp på fote igjen og å innkalle til møter mellom sine lands respektive, nasjonale sikkerhetsråd. Trump ivret etter å vise at han og Putin kunne ha et produktivt, norma- lisert forhold, delvis for å drive bort den rådende oppfatningen om at det var noe avvikende ved koblingen hans til den russiske presidenten. Trump var ivrig etter å feie bort beskyldninger om at han hadde konspirert med Kreml i innblandingen deres i det ame- rikanske presidentvalget i 2016, eller at russerne på en eller annen måte hadde kompromittert ham – påstander som spesialetterforsker Robert Mueller aktivt undersøkte da møtet fant sted.
Ting gikk galt idet presse- konferansen begynte. Trump forventet offentlig hyllest for å ha møtt Putin og for å hamle opp med atomtrusselen. Men de fremmøtte amerikanske jour- nalistene var ikke interessert i nedrustningsspørsmålet. De ville vite mer om én-til-én-møtet og hva Putin kunne ha sagt eller latt være å si om 2016 og valgpåvirk- ning. Jonathan Lemire fra Associ- ated Press spurte Trump om han trodde på Putin, som gjentatte ganger hadde benektet at hans myndigheter hadde bidratt til å forstyrre valget, eller på ameri- kanske sikkerhetstjenester, som hadde nådd motsatt konklusjon. Lemire la press på Trump: «Er du rede til, nå som hele verden ser på, å si til president Putin: Vil du fordømme det som hendte i 2016, og vil du advare ham om aldri å gjøre det igjen?» Trump steilet. Han ville virkelig ikke svare. Den eneste måten Trump klarte å vurdere Russlands bredt anlagte angrep på det amerikanske demo- kratiet, var gjennom sitt eget ego
og speilbilde. I min egen omgang med Trump og hans nærmeste rådgivere i Det hvite hus hadde det blitt åpenbart for meg at ethvert bifall av amerikanske etterret- ningstjenesters konklusjoner om saken ville være ensbetydende med å innrømme at Trump ikke vant 2016-valget. Spørsmålene gikk rett inn i kjernen av usikker- heten hans. Hvis Trump hadde sagt: «Ja, russerne blandet seg på mine vegne», kunne han like gjerne ha sagt rett ut: «Jeg har ikke legitimitet.» Som han ofte gjorde i slike situasjoner, prøvde Trump å omdirigere oppmerksomheten annetsteds. Han hoppet over til en intrikat konspirasjonsteori om Ukraina og e-postene til 2016-mot- standeren sin, Hillary Clinton, og avga deretter et rørete, springende svar på Lemires spørsmål, som i essens lød slik:
Folkene mine kom til meg ... De sa at de trodde det var Russ- land. Jeg har president Putin: Han sa akkurat at det ikke var Russ- land. Jeg ønsker å si dette, at jeg ser ingen grunn til at det skulle være tilfelle ... Men jeg har tiltro til begge partene i saken. Jeg har enorm tillit til etterretningsagen- tene mine, men jeg skal si deg dette, at president Putin var vel- dig tydelig og overbevisende i sin avvisning i dag.
Resultatet av Helsinki-presse- konferansen var fullstendig forut- sigbart, noe som var grunnen til at jeg og flere andre hadde frarådet å avholde den i det hele tatt. Men det var likevel pinefullt å se på. Jeg satt foran podiet idet Trump snakket, like bak den amerikanske sikkerhetsrådgiveren og utenriks- ministeren. Jeg så at de stivnet ørlite til, og jeg vurderte å simu- lere et anfall eller late som om jeg fikk slag ved å kaste meg bakover, inn i rekken av journalister bak meg. Jeg ville bare få slutt på hele greia. I motsetning til hva mange
amerikanske observatører kanskje forventet, var til og med Putin en smule forferdet. Han godtet seg over den nasjonale og personlige ydmykelsen som Trump la opp til, men han var også klar over at Trumps tankeløse kommentarer kom til å fremprovosere reaksjo- ner i USA og dermed innskrenke den amerikanske presidentens allerede begrensede mulighet til å manøvrere i Russland-politikken. Selv en moderat enighet om fort- satt høyprofilert møtevirksomhet var allerede på vei ut vinduet. Idet han forlot rommet, uttalte Putin til sin pressesekretær at presse- konferansen var «pisspreik».
USA OG RUSSLAND
Trumps kritikere gikk umiddel- bart løs på den bisarre oppfør- selen hans i Helsinki. Det var enda et bevis for at Trump hadde sluttet forbund med Putin, og at Kreml utøvet innflytelse på den amerikanske presidenten. Det etterfølgende året slo Muellers avrundende undersøkelser fast at under 2016-valget hadde Trumps valgkampanje
faktisk vært
beredt til
å utnytte
all kom-
promit- terende informasjon
om Clinton
som måtte
komme deres
vei, uansett
kilde, Russland inkludert. I for-
søket på å motar- beide Clintons mål
om å bli Amerikas første kvinnelige pre- sident hadde Trumps valgkampanje og Kreml arbeidet paral- lelt: Målene deres ble sammenfallende. Muel-
FORSVARETS FORUM 87