Page 96 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

NABOBLIKK
Man leter forgjeves etter «forsvars- minister» på listen over med- lemmer av Islands regjering. Det er ikke fordi de siste årenes statsminister Katrín Jakóbsdottir er Nato-motstander. Den pasifis-
tisk anlagte regjeringssjefen fra det sosialistisk grønne partiet frykter at Nato-medlemskapet er uheldig med stormaktenes opptrapping i nordområdene. Men Jakóbsdottir får Island like mye ut av Nato som Jonas Gahr Støre får Norge inn i EU. Sikkerhets-og forsvarspolitikken deles mellom flere. Statsministeren og uten- riksministeren pleier å delta på Nato-møtene, men også justisministeren er litt «forsvarsmi- nister».
ET JORDA HANGARSKIP
Det korte, enkle svaret på hva islendingene gjør militært, er å være vertskap og bakkemann- skap for alle som vil passe på dem, og ser seg tjent med det. Mange land og Island har gjensi- dig nytte av hverandre. Årsaken er den samme som eiendomsmeglere svarer om hva som gjør en eiendom attraktiv: «Beliggenhet, beliggen- het, beliggenhet.» Den vulkanske «røysa» til havs har både Atlanterhavet, Danmarksstre- det, Grønlandshavet og Norskehavet rundt seg. Island ligger strategisk forankret som et over 100.000 kvadratkilometer stort jorda han- garskip. Kysten slurper i seg både lunket vann fra Golfstrømmen i sør og kaldere strømninger fra Polarhavet.
Ingen av Natos 30 medlemsland har så få innbyggere. I USA bor det grovt regnet 900 gan- ger flere mennesker enn Islands rundt 365.000. Likevel er sagaøya en global forsvars-og sikker- hetspolitisk navle.
Island er ikke en Kardemomme øy selv om landets forsvar av seg selv ser puslete ut: en halvmilitær kystvakt med 250 ansatte, tre væpnede patruljeskip, to helikoptre, ett hjelpe- fartøy og ett fly. Øyrepublikken bidrar i inter- nasjonale fredsbevarende operasjoner i regi av Nato og FN. Krisestyrken hentes fra politiet og kystvakten og består av rundt 100 perso- ner. Kystvakten er Justisdepartements bord. Noen ganger er Islands størrelse talende. Til Nato-styrken i Litauen har Norge deltatt med opp til et par hundre personer pluss stridsvog- ner og andre militærkjøretøyer. Høsten 2018 var Islands personellbidrag i samme styrke én person: en kvinnelig kommunikasjonsmedar- beider.
NØKKELROLLE UNDER KRIGEN
For over tusen år siden erobret nordmenn land- områder i havet vestover. Da Danmark overtok Norge i 1537, ble blant annet Island med på
ISLAND OG NATO: Statsminister Katrin Jakobsdottir møter generalsekretær Jens Stoltenberg i forbindelse med Nato-toppmøtet i Brussel i 2018.
96 FORSVARETS FORUM
kjøpet. I 1814 fikk Sverige Norge i premie for å være på vinnerlaget etter Napoleonskrigen, mens de danske taperne beholdt Island, Fær- øyene og Grønland.
Med Danmark og Norge okkupert i april 1940 sikret britene Island. USA overtok bare noen uker senere og plasserte 60.000 solda- ter der. Amerikanerne bygget en base innerst i Hvalfjorden, like nord for Reykjavik. Der bunkret og omlastet Murmanskkonvoiene, som fraktet store mengder krigsmateriell til Sovjetunionen. Lille Island var en diskret og viktig medspiller når det okkuperte Norges kyst ikke kunne brukes. Flere hundre norske soldater kom til Island under krigen. Med base i Nauthólsvík ved Reykjavik eskorterte mili- tære sjøfly fra den legendariske 333-skvadro- nen konvoiene. Den norske ambassaden legger hver 17. mai ned blomster på minnesteinen i Nauthólsvík. Det er også et minnesmerke over falne norske soldater på kirkegården i Fossvogur.
Etter første verdenskrig hadde Island fått sin egen grunnlov, gjenåpnet verdens eldste par- lament Alltinget og var fra 1918 etablert som selvstendig stat i personalunion med Danmark. I årene etter 1940 var Danmark ute av normal drift, og islendingene benyttet anledningen til å erklære sin selvstendighet.
Mens verdenskrigen spredte død og elendig- het, vendte Alltinget det døve øret til danske protester. I samme tempo som Norge forlot unionen med Sverige i 1905, ble Island en selv- stendig republikk i løpet av få måneder i 1944.
USA SLAPP IKKE TAKET
USA trakk seg ut i 1946, men «onkel Sam» beholdt Keflavik-basen på den utlagte armen som strekker seg over vann helt sørvest på Island. Amerikanske militærstyrker returnerte til Keflavik etter en bilateral amerikansk-is- landsk forsvarspakt i 1951. Da var Island alle- rede ett av de opprinnelige medlemslandene i Nato. Det selvstendige Island søkte tilhørighet