Page 100 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

HISTORISK
Forsvarets forum har studert leira- visene fra 1945 og frem til 1947 og fått et unikt tidsbilde av norsk ungdom i Forsvaret for rundt 80 år siden.
– Det er fantastisk å bla gjen- nom disse gamle avisene, de gir et enestående bilde av stemningene og følelsene i Norges forsvar rett etter krigens redsler, sier tidligere redaktør
av Forsvarets forum, Erling Eikli.
Det er ham vi kan takke for at dette unike materi-
alet ikke endte på Grønmo avfallsanlegg.
– Jeg hadde rykte på meg at jeg ikke greide å kaste
noe, sier Eikli og ler.
– En gang jeg var på tjenestereise, så noen i redak-
sjonen sitt snitt til å frigjøre plass, men jeg kom hjem én dag før tiden og fikk se en pickup utenfor kontorene fylt opp med kasser, forteller Eikli.
– Men det resulterte i at mye havnet på mitt kontor, så hver gang Forsvarets forum flyttet til nye lokaler, måtte jeg dra med meg nærmere 100 esker med gamle dokumenter og aviser, til redaksjonens store fortvi- lelse.
UNIKT MATERIALE
Og blant disse kassene er altså materialet Forsvarets forum har gått igjennom – en samling unike leiraviser fra 1945 og frem til 1948.
Nåværende redaktør, Stian Eisenträger, har avtalt med Nasjonalbiblioteket at samlingen skal digi- taliseres og gjøres tilgjengelig for historikere
og allmennheten.
En komplett årgang av Mann-
skapsavisa fra 1945 – den eneste av sitt slag – var også blant de reddede klenodiene samt to komplette sett av bilder regjerin- gens presse- kontor i
London sendte ut under krigen, forteller Eikli. Det ene har NTB fått, det andre Forsvarsmuseet.
– Avisene lå hulter til bulter, så det var en stor jobb å sortere og kategorisere dem, sier Eikli.
Den tidligere redaktøren reflekterer over fremtiden.
– I dag kan du telle de ennå eksisterende leiravisene på to hender – opp gjennom årene har det vært mer enn 350 forskjellige leiraviser i Norge. Det var naturlig- vis flere avdelinger før, men leiravisen er dessverre en døende tradisjon. Trist, fordi arbeidet med leiravisene har vært utviklende for mannskapene, både sosialt og faglig. Når alt blir digitalt, vil vi ikke da miste viktig historisk materiale for fremtidens samfunnsforskere? undrer Erling Eikli.
– Ser du forskjeller mellom leiravisene rett etter krigen og dagens aviser?
– Ja, førstnevnte aviser hadde et sterkere lokalt preg eller avdelingspreg, om du vil. Det var en intim nærhet mellom avisen og mannskapene. I dag er det mer allment meningsinnhold og diskusjon – en større ansvarsbevissthet og syn for helheten, kan hende, blant unge mannskaper. Riktignok må vi huske at før måtte så godt som alle inn til tjeneste, og dermed fikk vi mange soldater som slett ikke ønsket å være i Forsvaret. Selv om plikten fremdeles står like sterkt, har jo de fleste som gjennomfører førstegangstjenesten nå, selv ønsket seg dit, sier Eikli.
– Og så er det jo mye av innholdet i de gamle leiravi- sene som er blitt borte nå, som alle diktene, for eksem- pel, og ikke minst alle vitsene, av særdeles vekslende kvalitet og ofte svært lite politisk korrekte, målt etter dagens holdningsbarometer, humrer Eikli.
– Men sjarmerende var det: Dette stoffet ga jo leserne en følelse av å være til stede på brakka!
FRA PROFT TIL PINLIG
Etter å ha lest gjennom avisarkivet som Erling Eikli har etablert, slår det oss hvor variert stoffet er, både i inn- hold og utførelse. Her er alt fra velredigerte, ja, nesten proffe og trykte aviser til maskinskrevne og stensilerte blekker med elendig trykkkvalitet og mannssjåvinis- tisk innhold.
Der én avis har et dypt seriøst innlegg fra sjef for Distriktskommando Trøndelag (DKT) generalmajor Oscar Strugstad på forsiden og et velskrevet og poengtert essay om forsvarspessimistene, har en annen enquete om «Hva mener du er kvinnens to beste egenska- per?» og håpløse «visdomsord»
om kvinner.
Den ellers velredigerte Polar-
posten (organ for D.K.N. Har- stad) holder seg i hvert nummer med «Dagens D.K.N.-lakris», altså «pin-up»-bilder – noe også Mannskapsavisa gjorde i de 31 årene fra 1945 og helt opp til