Page 101 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

1976. Vel, vel, fedrelandet, Forsvaret og militærpressen har heldigvis utviklet seg en smule siden den gang.
Også verdt å merke seg er at så godt som alle de maskinskrevne avisene mangler ø og å – det blir ö og aa isteden – skrivemaskinene var jo tyske rett etter krigen!
HVA SKAL EN LEIRAVIS VÆRE?
En gjenganger fra de hardt prøvede redaktørene er mangel på innsendt stoff – de må gjøre alt arbeidet selv. I Flakseposten (leiravis for Gardermoen) 8. mai 1946 akker redaktøren seg over at ingen har sendt inn stoff:
«Avisen venter ennå på det første innlegget fra befa- let. Vi har fått igjen ytringsfriheten nå, men hvor stor glede har en av det hvis den ikke blir brukt?»
Når det er sagt, mangler det ikke på reflek- sjoner rundt leiravisenes funksjon. Mange av redaktørene viser et reflektert syn på mediets betydning for soldatene og For- svaret generelt. Her følger noen utklipp fra lederartikler:
«Leiravisen skal være aktuell, belæ- rende og morsom.»
«La ikke leiravisa bli en søppelkasse for sure klager og negativ kritikk. La den styrke samkjenslen og lyse litt opp i hver- dagstilværet.»
«En leir- eller avdelingsavis har en begrenset oppgave og vi vil ikke på noen måte forsøke å konkurrere med dags- pressen. Avisen skal være et talerør for befal og mannskaper i avsnittet, våre spalter står åpen for for positive forslag til forbedring av soldatens tilværelse, for kritikk av tiltak eller mangel på sådanne. Men kritikken skal være saklig. Anonyme innlegg
går rett i papirkurven.»
TYSKERJENTE-HATET
Til tross for de gode intensjonene nevnt ovenfor: De gamle leiravi- sene dokumenterer likevel på brutalt vis hvordan den rådende stemningen var til de norske kvinnene som hadde hatt rela- sjoner til tyskere, de såkalte tys- kerjentene.
Vi finner voldsomme utfall
som: «Tyskertøsene er blitt et samfunnsproblem av dimensjoner», «Vekk med tyskertøsene, koste hva det koste vil» og «De bør henges opp etter øyelokka».
De såkalte tyskerjentene omtales ofte sammen med temaet seksuelt overførbare sykdommer. Førstnevnte
får solide doser forakt og rent hat, sistnevnte omtales i alvorlige former av militærleger og befal. Som en dr. J. Kvittingen, som mener at såkalte tyskerjenter «må ansees som smittefarlige». En annen avis, Vår Vilje, VII Vaktbataljons avis fra Skien, serverer en artikkel med tittelen «Hvorledes en tyskerludder er. En psy- kologisk skisse».
Og selvsagt finner vi i nær sagt alle aviser de obli- gatoriske feltprestlige formaninger om moralens for- fall og nødvendigheten av å søke Kristus og et rent liv. Dog mener en brigadesjef i Tysklandsbrigaden at det vil gå bra, «særlig på grunn av at de tyske kvinner i den norske sonen skal være usedvanlig stygge». Men andre er bekymret: «Ryktene går heime: Fraternise- ringa blomstrer og de veneriske sykdommene går som rene epidemier», skriver en soldat.
En av oppgavene for vaktbataljonene i Norge etter krigen var å ha kontroll med såkalte tys- kerleirer – altså interneringsleirer for tyske militære. I et innlegg forteller Soldat nr. 10958 om behandlingen av såkalte tys- kerjenter: «Spesielt var vi interessert i å finne brev fra tysktøser og fotografier av disse. Ved en nattrassia i en tyskleir i utkanten av byen halte vi tre tysktøser fram fra sine skjulesteder under sen- gene. (...) Det er meg ubegripelig at jenter kan synke så grundig ned i
skitten.»
Uretten som ble begått mot de
såkalte tyskerjentene i etterkrigs- årene, ble offentlig beklaget først i 2018. Mange ble gamle og døde uten at de våget å klage over behandlingen de fikk av Norge.
– Vi sier unnskyld for måten norske myndigheter behandlet jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyskere under annen verdenskrig på. Det har tatt tid, sa statsminister Erna Solberg (H) i
2018.
Hun slo også fast at behandlin-
gen kvinnene fikk, var et brudd på rettsstatens grunnprinsipp om at ingen borger skal straffes uten dom eller dømmes uten lov.
HISTORIEN GJENTAR SEG
I leiravisene finner vi en del stoff som er aktuelt i dag også – dessverre. Som denne lederen i avisen Fenghetta fra 1948, et skjebneår for dannelsen av
jernteppet i Europa, som Winston Churchill kalte det i en berømt tale. «De siste dagers hendelser i Tsjekkoslovakia og Finland har fylt
FORSVARETS FORUM 101