Page 108 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

108
SOLDATLIV
Under koronapandemien hadde flere sitt første møte med Forsva- ret gjennom en telefonsamtale, sier Karen Seierstad, landstil- litsvalgt i Tillitsvalgtordningen
(TVO).
«Koronakullene» er blitt et kalle-
navn for de ungdommene som fikk russefeiringen utsatt, skolehverdagen hjemme og eksamener avlyst. Også før- stegangstjenesten ble helt annerledes enn de vernepliktige hadde sett for seg. Avstandsregler og begrensninger på antall personer som hadde lov til å opp- holde seg på samme rom, resulterte med at nesten to årskull måtte ha sesjon over telefon. Med andre ord måtte de fortelle sesjonsoffiseren på telefon hvor fort de løp 3000-meter, istedenfor å gjennomføre løpetesten.
– Det er det slutt på nå, sier sersjant- major Guttorm Bentdal i Forsvarsstaben. – Vi ser at det er et dårlig verktøy både for å selektere de riktige rekruttene og sørge for at de gjennomfører tjenesten
på en god måte.
DAGENS VS. FORRIGE GENERASJON
Årlig blir 8500 personer plukket ut av Forsvaret til førstegangstjeneste, og i gjennomsnitt 7500 gjennomfører hele. Det betyr at omtrent 10 prosent faller fra i løpet av året. De aller fleste som ikke gjennomførte førstegangstjenesten i 2021, falt fra før de møtte opp, viser en statistikk Forsvarets forum har fått fra Forsvarets personell- og vernepliktssen- ter (FPVS).
1244 innkalte vernepliktige i 2021 møtte ikke opp på innrykksdagen, mot 961 totalt i 2019.
I 2019 ble 658 vernepliktige dimit- tert etter de to første dagene i rekrutten. I 2020 var tallet nede på 417, mens det i 2021 var 487.
Den største grunnen til at soldatene falt fra, var helseutfordringer, får For- svarets forum opplyst. I Forsvaret kaller man det «nedsatt kjennelse». Da er hel- seutfordringene for store til at soldaten kan gjennomføre tjenesten.
Seierstad i TVO mener også at sesjon via telefon fungerte dårlig for rekrutte- ring av nye soldater til Forsvaret. Hun mener det kan være en mulig forklaring på at flere vernepliktige har dimittert tid- ligere enn planlagt.
– Man har ikke hatt fysiske tester eller legesjekk før innrykksdagen. Det er store sprik i hva folk selv oppgir at de har av fysisk og psykisk helse, og hva man fak- tisk ser at de har. Da har man sendt flere folk til feil sted.
I tillegg ser sersjantmajor Bentdal en annen utvikling når det gjelder denne generasjonens soldater, nemlig at noen av dem er i skikkelig god fysisk form:
– Disse har vokst opp på treningssen- teret og drevet på med idrett store deler av sitt liv. Samtidig har du en god del som er i ganske dårlig form, og deretter de i midten, som ikke er så mange.
57-åringen forteller at da han selv vok- ste opp, var det adskillig færre som var veldig godt trent, men det var fryktelig mange som lå i midten, som var i ganske god form.
– Blant dem som var i ganske god form, er bildet mitt at det var mange som var slik fordi de var vant til å jobbe, de vokste opp på gårder og kanskje gikk til skolen hver eneste dag. De var rett og slett i bevegelse hele døgnet. Den gene- rasjonen var egentlig ganske robuste på det å tåle belastning over tid.
BELASTNINGSSKADER ØDELEGGER
Dagens soldat må bære flere kilo utstyr enn det tidligere generasjoner gjorde.
– I dag har du en vest og hjelm som
veier mer, og mye i ryggsekken. Hvis du ser på den fysiske dimensjonen, så er det mye dimittering på grunn av rygg, nakke og kne, som har noe med belastning å gjøre, sier Bentdal.
Belastningsskader er skader som har utviklet seg over tid. Et eksempel på det kan være beinhinnebetennelse. Dette kan for eksempel oppstå etter rekrutten har gått med stor sekk og tungt utstyr over lang tid.
Karen Seierstad peker på dette som en annen faktor for at vernepliktige dimitteres tidlig. Det er for mange som får belastningsskader i rekruttperioden, som deretter går direkte utover videre tjeneste.
– Det kommer soldater fra rekruttut- danningen som har diverse skader som gjør at man ikke kan fungere etter beste evne når man kommer i egen stilling. Dessverre ser vi også at mange må dimit- teres fordi man pådrar seg belastnings- skader som kunne vært unngått dersom man hadde hatt en mer gradvis opptrap- ping i belastningen, forklarer hun.
Utfordringer med psykisk helse øker blant de vernepliktige
– Vi må ikke legge til grunn med den kjennskapen vi har til ungdom fra den forrige generasjonens ungdomstid, for det har skjedd fryktelig mye, sier Bent- dal.
Han forklarer at det bare for 10–15 år tilbake ikke var noe særlig oppmerk- somhet rundt psykisk helse. Dette er den største årsaken til at vernepliktige blir dimittert. Frafallet som skyldes psykisk helse, steg under pandemien.
Tallene varierer fra kontingent til kontingent, men at av dem som dimit- teres for tidlig, er det mellom 20 og 40 prosent som gjør det på grunn av psykisk helse, forklarer han.
Totalt 16 prosent av rekruttene i Luft-
«Det er store sprik i hva folk selv oppgir at de har av fysisk og psykisk helse og hva man faktisk ser at de har»
GUTTORM BENTDAL, SERSJANTMAJOR I FORSVARSSTABEN