Page 110 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

110
SOLDATLIV
«Dagens ungdom har en flott åpenhet om psykisk helse, og stigmaet rundt dette er betydelig høyere hos min generasjon. Det trenger vi å erkjenne.»
forsvaret falt ut av rekruttutdanningen i 2019. Av disse var det 26 prosent som ble dimittert på grunn av psykisk helse. Året etter var det 13 prosent som ble dimittert, og av de som falt ut av rekrutten, var det 23 prosent som hadde psykisk helse som årsak.
I 2021 og 2022 var det en liten prosent økning på totalt frafall fra rekruttsko- lene. Omkring 30 prosent av dem som ble dimmitert tidlig, falt ut på grunn av psykisk helse de to årene.
Forsvarets forum har også søkt inn- syn i de samme tallene fra Hæren og Sjø- forsvaret. De grenene vil ikke utlevere statistikk om dimittering av unge til Forsvarets forum.
I Hæren har de opplevd en økning i antallet som dimitteres på grunn av psykisk helse, opplyser major Kari-Anne Dyrkorn fra G-1 Verneplikt. I Sjøforsva- ret har prosentandelen som har blitt dimittert med psykisk helse som årsak, ligget stabilt fra januar-innrykket i 2020 til juli-innrykket i 2022, med unntak av september-innrykket i 2021. Da var ande- len som dimmiterte med psykisk helse som årsak noe høyere.
– Dagens ungdom har en flott åpen- het om psykisk helse og stigmaet rundt dette er betydelig høyere hos min gene- rasjon. Det trenger vi å erkjenne, skriver sjefssersjant Rune Wenneberg i en e-post til Forsvarets forum.
Flere faller av på grunn av utfordrin- ger med psykisk helse enn tidligere. Wenneberg sier at de ser den samme utviklingen i resten av samfunnet. Han mener at det innebærer at det kreves av Forsvaret at de må bli flinkere til å iva- reta folk.
– Hva slags utvikling ser du når det gjelder frafallet?
RUNE WENNEBERG, SJEFSSERSJANT
– Verneplikten er grunnbjelken i For- svaret, og selv om frafallet er for høyt, er det svakt synkende. Dette er et område FPVS har tatt meget gode grep de siste årene. Endringen ligger i et økt antall som faller fra på psykisk helse enn tid- ligere. Dette er bekymringsfullt og en utvikling vi tenker å snu.
Landstillitsvalgt Seierstad sier at TVO opplever det undervurderes hvor viktig første møtet med Forsvaret er.
– Uten et første møte med Forsvaret på sesjon blir overgangen til den nye militære hverdagen etter innrykk bråere enn det den hadde trengt å være, rett og slett en pangstart, forklarer hun.
Det skal være mulig å være menneske i Forsvaret, med både gode og dårlige dager. Det aspektet syns Seierstad og TVO at ikke får nok oppmerksomhet.
INNRYKKSREAKSJONER MÅ TAS TAK I
Seierstad tar også opp innrykksreaksjo- ner som en faktor som kan spille inn på soldatenes psykiske helse.
Forsvarets sanitet definerer innrykks- reaksjoner som fysiske og psykiske reak- sjoner soldater opplever i overgangen fra sivilt til militært liv. Å gå inn i en militær hverdag innebærer for de fleste en overgang fra kjente og forutsigbare omgivelser til hvor nærmest alt er nytt. Man må bli kjent med nye folk og skape nye rutiner, tilpasse en hverdag og lære seg nye ferdigheter.
– Denne overgangen er krevende for mange og resulterer derfor ofte i det vi kaller innrykksreaksjoner. Typiske reaksjoner er hjemlengsel, savn, milde søvnproblemer, endring i matlyst og uro. Reaksjonene er midlertidige og går som regel over i løpet av de første dagene eller ukene, skriver Morten Tvedt, sjef Insti-
tutt for militærpsykiatri og stressmest- ring i en e-post til Forsvarets forum.
Han skriver videre at det ikke er noen diagnose, og at det er normalt å oppleve innrykksreaksjoner. Ingen soldater blir direkte dimittert på grunn av slike reak- sjoner.
– Selvfølgelig skal ikke Forsvaret drive utelukkende med behandling av mennesker som har psykiske utfordrin- ger, men hvis man har selektert noen inn og de har god psykisk helse og den forverrer seg i Forsvaret, burde ikke den enkleste utveien være å dimittere di sol- daten, påpeker Seierstad.
Sersjantmajor Bentdal forteller at både han og de landstillitsvalgte har diskutert innrykksreaksjoner tidligere, og at ledelsen har som mål å bygge kom- petanse rundt slike reaksjoner blant ver- nepliktige.
– Generelt sett har jeg tro på å forme og utdanne neste generasjon. Det er et av de aller viktigste oppgavene vi har i Forsvaret.
Bentdal er bestemt på at for å kunne oppnå dette, må det sørges for at de som møter ungdommene, er flinke folk med gode holdninger og er i stand til å snakke med dem.
Sjefssersjant Wenneberg er enig i hvor viktig det er om å slå ring rundt soldatene.
– Å være soldat er krevende og det hjelper ikke med vilje hvis ikke evnen er god nok. I all hovedsak er viljen blant unge vernepliktige meget stor, så stor at tusenvis av mange skuffede hvert år ikke får avtjene førstegangstjenesten. Når viljen er tilstede må vi sammen med soldatene hjelpe med evnen, både før og etter oppmøte.