Page 39 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

ret, ved FFI, akademia og i industrien, men Norge har likevel en lang vei å gå, ifølge Morten Hansbø i Forsvarets forskningsin- stitutt.
Vi har et godt utgangspunkt gjennom nasjonalt og flernasjonalt samarbeid, som vil kunne gjøre Norge bedre rustet for kamp og redusere sårbarheten betrak- telig, forklarer han.
– Dronesakene i mediene i Norge levner ingen tvil om at fiendtlige aktører står for fritt til å både innhente infor- masjon, fremprovosere reaksjoner for å kartlegge våre evner og systemer samt til å gjennomføre angrep med potensielt katastrofal virkning uten at vi kan reagere med tilstrekkelig effekt, sier han.
Sikring mot dette vil koste flere mil- liarder, og det bør være tydelig at det blir dyrt, ifølge Hansbø.
– Det som finnes i dag, og det som anskaffes i nær fremtid, er å betrakte som en meget sped begynnelse på det som må gjøres for å sikre oss mot droner. Vi snak- ker en tilsvarende satsing for å bli i stand
1973: Som et resultat av Yom Kippur- krigen ville det israelske forsvaret gi offiserer i felt muligheten til å få bedre oversikt over slagmarken. Tadiran Electronic Industries fikk oppgaven og lagde dronen Tadiran Mastiff. Den kunne holde seg i luften i rundt sju timer og kunne sende høyoppløselig video direkte tilbake til bakkestyrkene. Tadiran Mastiff anses som den første moderne dronen.
1970 1980 1990
2000-tallet: Siden 2001 har USA systematisk utført det
de kaller «målrettede drap» med droner i kampen mot terror og denne bruken er i dag det mange forbinder med militære droner og droner i krig.
2000
2022: Droner er en naturlig del av moderne krigføring, og særlig i krigen i Ukraina etter Russlands invasjon har man sett en utvikling der alt fra kommersielle droner
til taktiske militære droner spiller en stor rolle for både Ukraina
og Russland når de møtes på slagmarken.
2010 2020 2022
til å utnytte droner selv med betydelig operativ effekt. Også på det området er vi på et meget beskjedent nivå.
Behovet for langtrekkende luftvern og det som kan beskytte oss mot hyper- soniske missiler, har fått en del oppmerk- somhet.
Felles for hypersoniske våpen er stor rekkevidde, høye hastigheter og mulig- heten for manøvrering. Dette skal gjøre dem vanskelig å oppdage og vanskelig å skyte ned.
Men forskeren synes at det var vært mindre bevissthet rundt manglene som finnes når det kommer til kortholdsluft- vern og dermed forsvar mot små, lavtfly- gende droner.
LUFTVERN PÅ KORTE HOLD
Mye droneforsvar handler om luftvern på veldig kort hold, det vil si fra kloss hold og ut til noen hundre meter. Kampluftver- net vil ha en viss effekt mot noen typer angrepsdroner, men vil ikke på langt nær gi en god nok dekning mot flertal-
«Fiendtlige aktører står for fritt til å både innhente informasjon, fremprovosere reaksjoner for
å kartlegge
våre evner og
systemer»
LARS PEDER HAGA, LUFTKRIGSSKOLEN
FORSVARETS FORUM 39