Page 38 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

HOVEDSAKEN | DRONER
38
troll og uten avhengighet av datalink eller navigasjonssatellitt, ifølge Hansbø.
Han sier til Forsvarets forum at det vi ser i Ukraina, er omtrent som forven- tet. Droner utgjør en forskjell, både som angrepsvåpen og som støtte til artilleri og observasjon.
– Forsvar mot små, lavtflygende droner er utfordrende, men har tatt seg noe opp. Likevel, det finnes ikke effektive systemer mot en del av truslene, og systemer som virker sånn noenlunde, finnes ikke i stort nok antall.
Virkningen av luftvern og andre meto- der for å beskytte seg mot droner må i de fleste tilfeller være i nærheten av enheten det skal beskytte. For at det skal være en realitet, vil det kreve en massiv investe- ring hos både Ukraina og Russland, for- klarer han.
DRONEPANIKKEN
I et scenario der Norge skal møte en fiende som slåss på den russiske måten, vil de sannsynligvis bruke droner til å lede artil-
leriild. Derfor må vi i Norge finne en måte å knekke disse systeme på, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
Kunnskapen om tradisjonelle krigfø- ring gjelder fortsatt, selv med teknolo- giske fremskritt, sier Haga og forklarer det slik:
– Tross alt er en drone bare en flymas- kin, så mye av det vi vet om å bekjempe en motstanders luftressurser, er like gjel- dende. Det lønner seg å ta knekken på kilden. Når du tar dem i luften, så er du egentlig allerede litt på hælene.
– Det betyr ikke at man ikke skal beskytte seg mot trusler fra lufta, det er kjempeviktig, men man må tenke mot- tiltak som også går offensivt på kilden, legger han til.
Han mener at vi i Norge må lære oss å kjenne dronesystemene, slik at vi kan forstå hvordan de fungerer, og hvilke begrensninger de har.
– Spesielt med «dronepanikken» rundt gasskraftverk og oljeinstallasjoner så vir- ker det nesten som man tror dette er noe
magiske greier som kan fly hvor langt som helst, men det er det ikke. Spesielt de små dronene har begrenset rekkevidde, og det skal være mulig å spore opp hvor de kommer fra, for de kan rett og slett ikke komme så langt bortefra, sier han.
Det betyr at vi må tenke på luftvern, beskyttelsestiltak og reparasjonstiltak. Ikke bare for våre flybaser, men også når det gjelder kritisk infrastruktur i samfun- net forøvrig, forklarer Haga.
– Det må ikke bare handle om å sette ut luftvern, men også om vi kan herde dem til å tåle de minste stridshodene, hva vi har liggende på lager av reservedeler til å reparere og sette istand igjen, sier han.
En av de store suksessfaktorene for ukrainerne er nettopp det at de er veldig gode til å fikse, reparere og improvisere når det gjelder kritisk infrastruktur, som blant annet kraftfordelingsstasjoner, ifølge Haga.
FRITT FREM FOR FIENDTLIGE AKTØRER
Viktige og interessante ting skjer i Forsva-
1957–75: Under amerikas involvering i vietnamkrigen ble droner brukt til oppklaring og etterretning benyttet
i stor skala. Under vietnamkrigen
ble også droner brukt til langt flere formål enn tidligere. Blant annet angrep mot stasjonære mål og
til å slippe store mengder med flygeblader med propaganda som en del av den psykologiske krigføringen.
1940 1950 1960
DRONENES TIDSLINJE
1900
1917: Ubemannede luftfartøy, som i dag gjerne omtales som droner, har vært tilstede siden første verdenskrig da Storbritannia og USA begge utviklet hver sin type. Den britiske Aerial Target fløy første gang i marsj 1917 og den amerikanske Kettering Bug fløy for første gang i oktober 1918. Begge modellene gjorde det bra under testflyging, men ble aldri tatt i operativt bruk under krigen.
1910
1935: I mellomkrigstiden fortsatte utviklingen av ubemannede luftfartøy i både Storbritannia og USA, spesielt til bruk som måldroner og trening. Det
skal være i denne perioden uttrykket droner oppstod.
1920
1939-1945: Andre verdenskrig var også en arena
der det ble forsket på og testet ulike typer ubemannede fartøy.
1930