Page 45 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

Hybrid krigføring er en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalt påvirk- ningsoperasjoner.
Han mener mulighetene til egen bruk av droner for å øke vår kampkraft er enorme. Vi skal ha like god kunnskap og skaperevne som alle andre. Men likevel er det drastiske endringer som må på plass om vi skal klare å utnytte dette.
– Etter den klassiske modellen vil industrialisering av nye anti-droneløsnin- ger og nye droner ta omtrent ti år. Dette er for tregt. Målrettet utvikling bør kunne ta frem løsninger klare til bruk i løpet av to til tre år, ikke ti, sier han.
Et land i krig kan forsere utvikling og produksjon. Norges forsknings- og utviklingsmiljøer og industri er ikke «på krigsfot» på noen måte. Her er alt «busi- ness as usual», ifølge Hansø.
– Dersom situasjonen ble oppfattet som så prekær som den kanskje er, ville vi kunne trappe opp hastigheten på pri- oriterte utviklingsløp og dermed være i stand til å styrke eget forsvar så vel som å yte betydelig mer støtte til Ukraina enn vi gjør i dag. Dette er mulig. I stedet er situasjonen at midler til droneforsvar og droner i dag er for få og usikre.
AVGJØRENDE FOR HÆRENS UTVIKLING
Hæren har benyttet droner siden 2009,
og droner er en naturlig del av moderne militære operasjoner. Utviklingen tilsier at Norge kan forvente at en fremtidig motstander også vil ha og bruke et bredt spekter av droner.
– Droner har vært en bidragsyter i landoperasjonene i Ukraina som del av et større samvirkesystem. Denne sam- menhengen er det avgjørende å forstå når vi utvikler Hæren videre, sier Lervik til Forsvarets forum.
Han forklarer at droner påvirker land- operasjoner på flere områder.
– I væpnede konflikter gir Hærens bruk av droner oss bedre mulighet til å rekognosere områder, oppklare og over- våke fiendtlig aktivitet, styre egne våpen
oppdaget før den var klar til å angripe fienden. FOTO: ADRIAN NIELSEN
FORSVARETS FORUM 45