Page 47 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

ARTILLERI: Ukrainske droneoperatører flyr en drone i nærheten av russisk-okkuperte områder i Donetsk. Deres oppgave er å overvåke områder og finne fiendtlige mål for eget artilleri. FOTO: FINBARR O’REILLY, THE NEW YORK TIMES /NTB
og vurdere virkningen av egne operasjo- ner på en motstander.
I likhet med andre militære virke- midler er bruken av droner avhengig av hvilke motmidler en motstander har, og risikoen man er villig til å ta. Men Lervik viser likevel til to hovedfordeler:
• Droner gir ofte muligheten til å løse oppdrag raskere enn andre alternati- ver
• Oppdragene løses med mindre risiko for egne soldater
– Droner har styrker og svakheter, og
bruken må tilpasses situasjonen og mot- standerens evne til å nøytralisere dem. I planlegging og gjennomføring av opera- sjoner må vi både forsøke å utnytte våre droner best mulig og beskytte oss mot fiendens bruk av droner, både med passive tiltak som kamuflasje og spredning og aktive som å skyte ned fiendtlige droner.
DET MARITIME BILDET
Selv om dagens nyhetsbilde kan gi inn- trykk av at dronekrig er noe som foregår på land, er tematikken på mange områ- der like aktuell i den maritime delen av Forsvaret.
Sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen, sier at Sjøforsvaret har lang erfaring med bruk av droner på en rekke områder. Blant annet undervanns- droner, som brukes til mange ulike formål, men spesielt til søk og uskadelig- gjøring av miner.
– Sjøforsvaret har planer om anskaf- felse av flere droner i fremtiden og spesielt til bruk i havbunns- og minemottiltaks- operasjoner vil både undervanns- og over- flatedroner være sentrale systemer. Den store gevinsten ved dette er at vi kan ta mennesket ut av fareområdet for miner, sier han.
ENDRET TRUSSELBILDE
Den stadige utviklingen og utbredelsen av droner gjør at trusselen mot Sjøforsvaret har endret karakter. Det gjelder både dro- ner brukt til overvåkning og droner som bærer våpensystemer.
Ifølge Andersen er Sjøforsvaret godt vant med å beskytte seg mot våpen- systemer som kommer gjennom luften eller vannet, da både sjømålsmissiler og torpedoer er kjente og vanlige. Nye systemer gjør derimot at Sjøforsvaret må finne nye måter å beskytte seg på.
– Moderne droner er forskjellige fra disse primært i egenskap av å være min- dre kostbare, ha mindre fysisk størrelse, lavere hastighet, lavere bæreevne og er derfor vanskeligere å detektere, sier han.
Sjøforsvarssjefen mener at droner kan løse mange oppgaver, men at de ikke kan erstatte mennesker der det kreves at men- nesker fysisk er tilstede.
– En utbredt oppfatning blant allierte mariner er at droner vil fortsette å utvi- kles som en støtte, assistent eller samar- beidspartner til bemannede fartøyer.
Han mener krigen i Ukraina bekref- ter det som har vært kjent fra tidligere, der man ser at enkle systemer kan virke sammen med store og komplekse systemer. I Ukraina ser man at både ukrai- nerne og russerne raskt og effektivt tar i bruk billige droner.
Andersen sier at erfaringer fra interna- sjonale konflikter, primært på land, har vist oss at dagens ubemannede luftsys- stemer utgjør en forskjell, også i Ukraina. Dermed er det lite som peker mot at rele- vansen vil være i mindre i en maritim konflikt.
– Forsvaret bør derfor utvikle evnen til å ta i bruk denne typen teknologi mye raskere og enklere enn tradisjonelle anskaffelsesprosesser legger opp til. Det er også nødvendig for å utnytte den raske utviklingstakten som skjer på kommersi- ell side, sier han.
DRONER ER KOMMET FOR Å BLI
Hærsjefen er tydelig på at droner vil fort- sette å være et viktig bidrag i fremtidens operasjoner, og at de vil være til stor hjelp i måten man løser oppdrag på.
– I situasjoner hvor de kan brukes uten aktiv motvirkning, vil de bidra til å ha oversikt over situasjonen og eventu-
FORSVARETS FORUM 47