Page 90 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

FRILUFTSLIV
90 FORSVARETS FORUM
NATTA STARTER: Orientering i mørket er en spesiell affære. Konsentrasjonsnivået øker, jeg jobber aktivt med å hele tiden ha kontroll på hvor vi er, og har kun synsfelt der hodelyset treffer.
et urskogeventyr. Mørket faller på, og vi sovner til flammenes dans som reflekteres svakt ut i det vesle koierommet.
KLØVHUND
Min firbeinte venn Stumpen er eneste turfølge. Han er en Alaska-husky med bakgrunn fra langdistanse hundekjøring og elsker å være med på tur. Han bærer gledelig sin egen mat, pluss litt felles utstyr. Stumpen er åtte år og har bært kløv siden han var to år, han er godt trent for oppgaven, med andre ord. Det er ikke tilfelle med alle hunder. Å gå med kløv krever opptrening og tilvenning. Begynn med tom kløv, og øk vekten jevnt. Hunden bør ikke begynne å bære kløv før den er ferdig utvokst ved rundt to års alder, da slik belastning ikke er egnet på en kropp i vekst.
En tommelfingerregel er at kløvens vekt ikke må overside 50 prosent av
hundens vekt. Et sted mellom 30 og 40 prosent er fornuftig. Veier hunden 30 kg, slik som Stumpen, kan den etter gradvis opptrening bære en kløv på rundt 10–12 kg. For lengre turer vil jeg aldri gi han mer enn 15 kg å bære på.
Å ha med sin firbeinte venn på opp- levelser som denne er virkelig flott. Han løper rundt og holder følge, koser seg i lyngen og sprer gleden av å være fri over på meg. Det oppstår en god, gjensidig stemning som forankres i de helt ele- mentære tingene jeg selv setter så høyt ved friluftslivet. Gleden av å være fri, finne vann, drikke, være aktiv, bruke kroppen, oppsøke nye plasser, ta en cowboystrekk i lyngen og varme kroppen ved bålet. Alt deles, og det er en positivitet i en tur- venn som Stumpen ingen mennesker kan overgå.
Videre går ruta nordvest forbi Isakbek- ken over islagte vann og total ødemark.
Viltvoksende furuskog omringet av små og store myrer, vann og flatt, men noe kupert terreng. Det er deilig å gå, og ter- renget er lettgått. Vi holder en snittfart på rundt 5,5 km/t og med omtrent 33 kg oppakning sier det mye om terrenget. Vi våkner med lyset og slår leir når det mørkner. Det er en tilværelse som gjør dype inntrykk. Alle timene under tarpen, bålene, vandringen, omgivelsene og bån- det Stumpen og jeg får, til hele tilværelsen, er vanskelig å sette ord på. Pasvikdalen i seg selv er smal, men områdene innover i Finland er store. Dimensjonen av øde- mark strekker seg et stykke inn i Pasvik, og hintet av dens dype karakter hjelper på følelsen jeg får. Samtidig er det å sove under en enkel tarp et godt verktøy for å komme enda nærmere naturen.
Vi sover noen netter i tarp før vi tar inn på en ny praktfull koie ved Oaivejavri. Her har terrenget endret karakter, og bjørke-