Page 70 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

PÅ BESØK HUS | VARDØHUS FESTNING
70
ET HELT SPESIELT STED: Idet man løfter blikket opp mot den buede inngangen til portvakthuset ser man spor etter vær og vind, men også tidens begivenheter. Når den kalde gjennomtrekken nærmest dytter deg ut på andre siden er det lett å få følelsen av å være en del av historien.
«Det er ikke så mye «ta liv av fienden» akkurat, men du kommer i en helt spesiell kontakt med samfunnet rundt.»
MAJOR JAN ERIK MELDGAARD, KOMMANDANT
– Krigen er ikke øverst på vår agenda, men vi lukker porten vår tidligere enn før. Ellers tror jeg nok rent rutinemessig at E-tjenesten på haugen er mer utsatt, sier han.
Han er klar på at dersom noen virke- lig vil inn på festningen, så kommer man seg inn, men at det vil kreve både stige og utstyr.
– Selv har jeg kommet hjem sent en kveld og glemt nøklene mine. Fikk for meg at jeg kan jo bare klatre opp vollen, forteller han.
Han lener seg bakover på stolen, ler litt og sier:
– Jeg kan opplyse om at det ikke går.
HEKSERI
På Steilneset, like nedenfor festningen, står heksemonumentet i fjæresteinene, et min- nested for de 91 personene som ble dømt for hekseri og trolldom. Hekseprosessene foregikk i Vardø inntil det man tror var slutten av 1600-tallet.
– Selve brenningen foregikk på Steilne- set, der heksemonumentet står. Det gir en helt spesiell stemning rundt oss, forteller Meldgaard.
Han forteller også at festningen som på den tiden lå i Østervågen i Vardø, hadde en sentral rolle i hekseforfølgelsen.
– Det var der avhørene ble holdt, retts- sakene ble gjennomført, og flere av de som skulle stå for retten, var i varetekt der, for- teller han.
I yttergangen på kommandantboligen står flere esker med halloween-dekora- sjoner. Melgaard forteller at de markerer allehelgensdag også på Vardøhus festning.
– I år ble det faktisk så skummelt at et par av barna tok med seg foreldrene og dro hjem, men vi opplever at den lille feiringen hos oss virkelig har blitt et høy- depunkt i løpet av høsten, forteller han.
«ROGNA»
Det begynner å skjømmes. Solen har for- svunnet ned i horisonten for lenge siden,
og på himmelen er det bare det kongeblå lyset igjen, som sakte går over til mørke. Ute i havet kan man skimte snøbyger på vei innover.
På grunn av det arktiske klimaet i Vardø er det vanskelige vekstforhold for trær. På 1950-tallet ble det, som lenge var det eneste treet på Vardøya, plantet av en soldat utenfor Kommandantboligen. I dag har flere trær kommet til, men rognetreet på festningen blir fortsatt pakket inn og bevoktet. I juni markeres sommerseson- gen ved at skole- og barnehagebarn får pakke ut treet.
Meldgaard bekymrer seg svært lite, men i dag har han likevel en bekymring. Nå viser det seg nemlig at treet utenfor kommandantboligen ikke lenger er det
høyeste treet i Vardø.
Han kikker oppover «Rogna», hvor
bladene har blåst av for lenge siden.
– Akkurat det må jeg faktisk gjøre noe
med.