Page 92 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

SOLDATLIV
«Det å differensiere
tropper etter fysisk
kapasitet er
en fornuftig
tilnærming.»
Olav Hatteland, sjef for militær idrett
og trening (MIT)
de trenger, sier Olav Hatteland, som er
sjef for militær idrett og trening (MIT)
på KNM Harald Haarfagre.
FORDELT ETTER KARAKTER
På Madlaleiren kommer det inn 1200
ungdommer i hver kontingent. Disse
er fordelt på fire kompanier. Ved sep-
tember-kontingenten i år ble to av disse
kompaniene med luft-rekrutter, i alt seks
tropper, del av prosjektet.
De ble delt inn kort tid etter at de kom
inn i Forsvaret, da alle måtte vise hva de
var gode for på løpetesten. Karakteren
etter testen avgjorde hvem de havnet
sammen med.
– 3000-meter blir brukt fordi man vet
fra forskning at kondisjon er en viktig
faktor i forhold til belastningsskader.
Samtidig må man huske at dette bare
er én av faktorene, forteller Hatteland.
Joakim Seljevoll i Forsvarets bedrifts-
helsetjeneste jobber i prosjektgruppen
sammen med Hatteland. Han viser til en
Nato-rapport om muskel- og skjelettska-
der i militære styrker. Rapporten trekker
klare linjer mellom dårlig kondisjon og
økt risiko for belastningsskader.
– Det å tilpasse aktivitet etter fysisk
kapasitet er en grunnleggende måte å
unngå belastningsskader på, sier Seljevoll.
Det er ikke bare ungdommenes fysiske
form som fører til skader. Antall instruk-
tører, fasiliteter og manglende idrettsvi-
tenskapelig kompetanse er alle faktorer
som spiller inn. Det at ungdommene nå
deles inn etter form, skal gjøre det lettere
for instruktørene å tilpasse aktivitetene
til troppen.
SAMME FAGPLAN
Hatteland understreker at alle rekrutter
skal gjennom den samme opplæringen,
men at det kan gjøres på ulike måter.
Et eksempel på dette kan være mar-
sjering, altså at man skal lære seg å gå
langt med feltstøvler og sekk. Der kan
instruktørene variere hvor mye rekrut-
tene marsjerer, hvor fort de skal gå, og
hvor tungt de skal bære basert på troppens
fysiske form.
– Alle har gjennomført marsjtilven-
ning i dette tilfellet. Men de har gjort
det på litt forskjellige måter, forteller
idrettssjefen i begynnelsen av november.
Han sier at de ikke har lagt noen sær-
lige føringer for hvordan aktivitetene skal
tilpasses troppene, men har gitt befalet
som leder dem, frihet til å variere selv.
UKULTUR OG STIGMATISERING
Denne måten å dele opp ungdommene
som møter til militærtjeneste på, vil
gjøre det enklere for rekrutter å gjen-
nomføre tjenesten, tror hovedtillitsvalgt
(HTV) for Luftforsvaret, Johanne Rørsli.
Hun ble koblet på saken da de lokale til-
litsvalgte tok kontakt, fordi prosjektet
berørte så mange vernepliktige.
– Min middelbare tanke er at det i
utgangspunktet er en fornuftig inndeling
av rekruttene, forteller Røisli.
Likevel er hun bekymret for om rekrut-
tene blir tatt vare på med tanke på reak-
sjonene som kan komme som følge av
oppdelingen.
– Jeg tenker særlig på stigmatisering,
utestenging, baksnakking og drittslenging
på tvers av tropper. Og hvordan nærmeste
befal og lagførere skal håndtere disse reak-
sjonene, forteller den hovedtillitsvalgte.
Hun mener det potensielt kan oppstå
en ukultur når man skal dele opp folk på
denne måten.
– Det er jo helt nytt og en måte rekrut-
tene ikke er forberedt på å bli inndelt på.
I tillegg skal rekruttene få vite alle disse
detaljene om hvordan de er delt inn, som
jeg også var litt skeptisk til. Det gjør det
veldig synlig for dem at troppene er ulikt
fysisk robuste, sier Røisli.
Hun sier at troppskultur allerede er noe
de sliter med i Forsvaret, spesielt i rekrut-
ten. Det er en «oss mot dem»-mentalitet
og en kultur som skal bygge lagfølelse.
Selv om lagfølelsen i utgangspunktet er
92
92