Page 93 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

et gode, ser hun noen utfordringer:
– Jeg er redd for at dette kanskje går
litt over stokk og stein når de i tillegg
får en litt sånn brå beskjed om at de skal
differensieres etter resultat på 3000-meter,
sier Røisli.
Idrettssjef Hatteland sier de også har
identifisert kultur og trivsel som et aspekt
rundt prøveprosjektet de må følge med
på. Han er tydelig på tiltak som er gjort
for å forhindre dårlig stemning blant
soldatene.
– En av de viktigste faktorene for å
motvirke det er god informasjon. Både til
rekruttene og, befaletbefalet og instruktø-
rer, slik at alle har en omforent forståelse
for hvorfor organisering av troppene blir
som den blir, sier Hatteland.
– Det ikke er noe A- og B-lag, men kon-
disjon er én av faktorene man kan sortere
etter. Det sier ikke noe om hvem som er
gode eller dårlige soldater, legger han til.
FORBEREDT PÅ REAKSJONER
De tillitsvalgte blant soldatene følger
prosjektet tett og har dialog med ledel-
sen ved rekruttskolen.
– Det blir spennende å se etter første
gjennomføring av prosjektet om vi var
så godt forberedt som vi burde vært, sier
Røisli.
– Har det vært noen umiddelbare
reaksjoner fra rekruttene?
– Ja, nå er det fortsatt ganske tidlig, og
erfaringene sier at det er mye reaksjoner
fra rekruttene. Så tilbakemeldinger er vi
forberedt på uansett, men det har kanskje
kommet mindre tilbakemeldinger enn
forventet, svarer Røisli.
Hun forteller at det noe av det viktigste
har vært å være tydelige på at hensikten
med inndelingen har vært å forebygge
skader.
Når septemberkontingenten er ferdig
med rekruttutdanningen, vil prosjekt-
gruppen vurdere om prosjektet faktisk
gjorde at færre fikk skader. Deretter blir
spørsmålet om de skal fortsette å dele
rekruttene slik.
– Det blir viktig å få sett alt som én
helhet og at prosjektgruppen får tid til
å gjøre en grundig evaluering, forteller
Oddbjørn Nessa, som er sjef for saniteten
på KNM HH og sitter i prosjektgruppen.
– POSITIVE OG NEGATIVE ERFARINGER
Inndeling basert på fysiske prestasjoner
skjer også i deler av Hærens skole for
rekrutt- og fagutdanning (HSRF). Sjef
for HSRF, Lars Samuel Samuelsen, for-
teller at det har vært et prøveprosjekt
på rekruttskolene ved Rena og Terning-
moen leir siden våren.
Troppsinndelingen er basert på den
«Jeg tenker særlig
på stigmatisering,
utestenging,
baksnakking,
drittslenging på
tvers av tropper. »
Johanne Rørsli, hovedtillitsvalgt
(HTV) for Luftforsvaret
helhetlige karakteren på de fysiske testene
samt andre faktorer som kan veie tyngre.
Eksempelvis ulike førerkortklasser og
særlige kompetansekrav.
I Hæren får rekruttene ulike stillin-
ger å søke på ut ifra hvilken tropp de
blir plassert i. Det er fordi noen av trop-
pene gjennomfører Hærens soldatmodul
(HSM), som er en videreutdanning etter
det normale rekruttprogrammet. Noe
som stiller høyere krav til fysisk form.
– Vi har hatt både positive og noen
negative erfaringer. Det vi var bekymret
for, var om vi skapte A- og B-lag fra starten
av. Det har vi prøvd å motvirke gjennom
å være tydelige på å kommunisere hva
som er hensikt og bakgrunn, forteller
Samuelsen.
Kommunikasjon er det rekruttsjefen
løfter fram som et viktig virkemiddel for
å forebygge ukultur blant rekruttene.
– Det var noe vi var bekymret for, men
så langt har ikke den bekymringen slått
til. Fordi det er ikke så stor forskjell på
dem fysisk, mener Samuelsen.
– Vet du om dere kommer til å fort-
sette å gjøre det på denne måten?
– Magefølelsen tilsier at vi kommer
til å fortsette med det, men det er litt for
tidlig å konkludere, svarer Samuelsen