Page 29 - Forsvarets forum 5-2019

dokument » frigjøringen av Finnmark

Victor Kharchev (92)

Var med da tyske styrker ble angrepet i Vardø.

Da fjellene i Finnmark dirret

Nå får han regjeringens minnemedalje for inn- ingen skip kunne være ute i så dårlig vær, for-
sats under 2. verdenskrig. klarer Kharchev med et smil.
Den medaljen har ingen russiske krigsvetera- De sovjetiske destroyerene fortsetter å skyte
ner fått før ham. mens de skifter stillinger. Snart oppdager tys-
– Vi kom til Murmansk høsten 1944 med kerne feilen og retter ilden mot sjøen istedenfor.
destroyeren Baku. Oppdraget var å bekjempe – En granat traff en skorstein på skipet vårt.
ubåter og beskytte konvoier på vei til Russland. Men utrolig nok ble ingen om bord drept.
I tillegg skulle vi angripe befestede tyske stillin- Men på land råder det kaos. Et av skipene ved
ger langs norskekysten. kaia er lastet med drivstoff. En sovjetisk granat
Det forteller den russiske krigsveteranen antenner drivstoffet som eksploderer med en
Victor Kharchev (92). Forsvarets forum møter enorm ildkule.
han hjemme i sin bolig i Moskva. – Det ble lyst som på dagen, og fjellene dirret.
Skipene rundt ble også antent og basen fullsten-
Nerverpirrende. For 75 år siden bidro han til dig ødelagt, forteller Kharchev mens han gesti-
frigjøringen av Finnmark. I oktober 1944 fikk kulerer med armene.
Baku og tre andre skip i oppdrag å stanse en
tysk konvoi som var på vei til Finnmark. På Mistet faren. Som rormann og kanonskytter
grunn av storm og høye bølger forlot aldri tys- deltok han i frigjøringen uten noen gang å sette
kerne havnen. Derfor fikk skipene ordre om å beina sine på norsk jord. Informasjon om hvilke
angripe tyske stillinger langs kysten istedenfor. mål som skulle angripes, og hvor tyskerne
– Vi seilte ut fra Severomorsk i retning befant seg, fikk de av norske partisaner.
norskekysten. Det var i mørket vi fikk øye på – De risikerte livene sine ved å ha kontakt
lysene fra Vardø. Der var flere lasteskip i ferd med oss. Jeg har stor respekt for jobben de
med å losse av. Litt utenfor lå en tysk sikrings- gjorde, forteller Kharchev.
båt som ba oss om identifikasjon. Antageligvis Selv var han bare 15 år gammel da han
trodde den at vi tilhørte konvoien som aldri la meldte seg til tjeneste i den sovjetiske marinen.
til sjøs på grunn av stormen. Han søkte seg til Nordflåten. Der var det størst
Fra Baku gir de et utydelig signal på en spra- mulighet for å havne i kamp med tyskerne.
kende radiolinje. De håper at vaktbåten skal tro – Jeg var svært ung, men glad jeg fikk mulig-
at den dårlige forbindelsen skyldes uværet. heten til å tjenestegjøre ved fronten.
– Slik sto vi stille i ett minutt og ventet på Nå får han og soldatkollega Valentin Sol-
svar. Den eneste lyden var bølgene som slo datov regjeringens minnemedalje for innsats
tungt mot skipet. Det var nervepirrende, fortel- under andre verdenskrig, som de to første sovje-
ler Karchev. tiske soldatene.
– Det er selvsagt en stor ære, sier Kharchev.
Ødela basen. Til slutt fikk de lov å passere. Men det var også en tung tid med mange ofre.
Kanonene blir rettet mot Vardø. De fyrer av en – Barndommen min sluttet da tyskerne inva-
salve, og lysene på havnen slukkes umiddelbart. derte Sovjetunionen 22. juni 1941. Faren min
Sekunder senere begynner tyskerne å skyte med ble utkalt samme dagen. Vi så ham aldri igjen.
sporlys mot himmelen. Han overlevde Stalingrad, men døde i slaget om
– De trodde nok at de ble angrepet av fly fordi Kursk.

OKTOBER 2019 29