Page 58 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

historisk » Quisling og forsvaret
«En støtte til Quisling var avtalt mellom Hitler og Quisling i desember 1939»
» ikke bare av frykt for britene, men med tanke på en framtidig krig med Sovjetunionen, sier Borgersrud.
Avtale med Hitler. Den såkalte Altmark-affæren fremskynder Hitlers okkupasjonsplaner for Norge. 16. februar 1940 border britene det tyske skipet Altmark i Jøssingfjorden i Rogaland, og 300 britiske sjømenn frigis fra tysk krigsfan- genskap. Dette gir Tyskland påskudd til å si at Norge ikke har forsvart sin nøytralitet.
– En støtte til Quisling var avtalt mellom Hitler og Quisling i desember 1939. Hva som ble sagt, er ikke helt dokumentert. Det er tydelig at Hitler mente at Quisling skulle være uberørt av de militære forberedelser til Tysklands felttog mot Norge. Quisling oppfattet sin avtale med Hitler fra desember 1939 slik at han ikke bare hadde frie hender, men også en oppfordring til å begå statskupp og trekke mobiliseringsordren tilbake, forteller historiker og Quisling-kjenner Hans Fredrik Dahl.
Statskuppet. – I hovedsak ender en studie av det militære materialet og en studie av det biogra- fiske materialet på samme sted, nemlig at Quis- ling trodde han hadde Hitlers støtte når han begikk statskupp. Så er spørsmålet om stats- kuppet var en del av Hitlers visjon for hvordan han skulle ta Norge, og det er litt mer tvilsomt, mener Dahl.
– Hadde Quislings karriere i Forsvaret betydning for hvordan Forsvaret forholdt seg til den tyske okku- pasjonen og statskuppet?
– Delvis ja. Når Quisling ringte forskjellige divisjonssjefer og sa at han nå var statsminister, så fikk han ulike reaksjoner. Noen la på røret, de ville ikke høre på en usurpator, de ville bare forholde seg til en lovlig valgt regjering. Andre forsto hvem han var, men var i tvil om hvem som egentlig var statsminister. Utnevnelsen
HISTORIKER HANS FREDRIK DAHL
av seg selv til statsminister spredde en viss for- virring i den militære ledelsen 9. og 10. april.
I hovedsak avviste den militære institusjon Quisling, og kommanderende general Otto Ruge mente Quisling var en som ikke kunne tas alvorlig, forklarer Dahl.
Offiserskorpset. – Offiserene som hadde støttet ham, kom i en skvis mellom å lyde ordre fra Quisling og forholde seg til at det plutselig dukket opp militære avdelinger som ville slåss, og at det fantes mange offiserer som ville ta opp kampen, sier Lars Borgersrud, som mener den tyske strategien var at Quisling skulle få støtte fra det norske offiserskorpset.
Borgersrud har i sin forskning vært opptatt av at veldig mange norske offiserer avla æresord til tyskerne om å legge ned våpnene. Imidlertid finnes det også eksempler på offiserer som brøt sin støtte til Quisling og kjempet mot tyskerne.
Dahl fremhever også at flere av offiserene som hadde avlagt æresord til tyskerne for å gå fri, senere brøt sitt løfte.
– De sa at vi avga æresord til Hitler. Men da Hitler brøt sin del av avtalen, kunne vi slutte oss til motstandsbevegelsen.
Fascisme i forsvaret. Sigurd Sørlie jobber som førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstu- dier ved Forsvarets høgskole. Han sier seg enig
i at norske offiserer var sterkt overrepresentert blant tilhengerne av NS og Quisling. Han synes ikke det er rart at mange offiserer på 1920- og begynnelsen av 1930-tallet oppfattet arbeiderbe- vegelsen som svært truende.
– Den radikale arbeiderbevegelsen truet med revolusjon og ville legge ned Forsvaret i den formen det hadde. Den var således en trussel både mot den eksisterende samfunnsordenen, Forsvaret og offisersstanden. Det var derfor ikke så merkelig at det innenfor offiserskorpset var
mange som fant høyreautoritære og fascistiske idéer tiltrekkende.
Sørlie fremhever at mange offiserer gjorde det man kunne forvente, og vel så det, i en fryktelig vanskelig situasjon 9. april og i dagene som fulgte. Men at det også var eksempler på offiserer som var påfallende raske til å legge ned våpnene.
Svekket kampviljen. – Jeg tror bitterheten og mistilliten til politikerne bidro til at en del offiserer la ned våpnene raskere enn strengt tatt nødvendig. I noen tilfeller hadde nok beslut- ningen om å kapitulere sammenheng med at de aktuelle offiserene hadde sympati for Quisling og NS. Sympatien kan i seg selv ha svekket kam- pviljen innenfor denne gruppen, og meldingen om Quislings statskupp må ha svekket kampvil- jen ytterligere.
– Er den fascistiske retningen og dyrkingen av Quisling i offiserskorpset en skamplett på Forsvarets historie?
– Jeg vil kanskje ikke bruke de ordene, men jeg vil si at det er grunn til å tro at høyreautori- tære og fascistiske holdninger, som utvilsomt var utbredt blant offiserene i mellomkrigstiden spilte en rolle i aprildagene. Men dette er veldig sammensatt. På den ene siden vet man at mange såkalte NS-offiserer gjorde en fremragende innsats under felttoget. Samtidig var det en del som sto fjernt fra fascismen og NS, som ikke viste noen påfallende kampvilje. Et eksempel er kommanderende general Kristian Laake, som ble erstattet av Otto Ruge allerede 11. april, sier Sigurd Sørlie.
LENA-CHRISTIN KALLE
58 OKTOBER 2020 forsvaretsforum.no