Page 56 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

historisk » Quisling og forsvaret
«Quislings og Prytz sine allierte,
særlig i Forsvaret, så på etableringen av
det borgerlige demokratiet som en stor trussel»
» han selv har vært med å planlegge svært godt. Men det er tvilsomt at statsminister Kolstad eller Bondepartiet kjente til Quislings videre planer, mener historikere.
Antirevolusjonær garde. – Quisling sto for en veldig sterk nasjonal linje. Han var en av få
som var motivert for å forme det hemmelige sikkerhetsapparatet til politisk bruk. Som for- svarsminister forandret han det militære sikker- hetsapparatet. Han jobbet hardt for å få aksept for at man i en krisesituasjon skulle kunne bruke frivillige avdelinger langt utpå høyresida, sier Agøy.
– Hvem var de frivillige avdelingene?
– Den viktigste organisasjonen var Norges samfunnsvern. Den ble fra 1925 ledet av
offiser og senere NS-politiker Ragnvald Hvoslef. Enheten var en antirevolusjonær garde som samarbeidet og fikk støtte i Forsvaret gjennom 20-tallet. Dette var folk som drev våpenøvelse for å slå ned den bolsjevikiske revolusjon, for- klarer Agøy.
– Quisling fikk innført et regelverk hvor for- svarsministeren kunne starte militære aksjoner. Det var delvis ulovlig, men formen gjør at det er grunn til å tro at lavere befal ville fulgt ordre. Det var her kupplanene kommer inn, mener Agøy.
Kupplaner. – Fra våren 1932 til høsten ble det lagt planer for å gjennomføre et kupp i Norge, et slags statskupp, med bruk av de hemmelige militære sikkerhetsstyrkene og de frivillige avdelingene. I disse planene var det en komité som stort sett besto av militære offiserer, majo- rer og kapteiner som skulle lede virksomheten, sier Agøy.
– Hvordan var planene?
– De var veldig detaljerte. Jeg har funnet ordrer skrevet ut av Quisling i denne perioden som beskriver hvordan militære avdelinger skulle arrestere bestemte personer, okkupere navngitte bygninger og besette Oslo. De sier hvilke tropper som skulle brukes, og hva de skulle forta seg. Quisling og hans meningsfeller
HISTORIKER LARS BORGERSRUD
ventet hele tiden på at Arbeiderpartiet skulle kompromittere seg.
Beskyldninger og skandaler. I 1933 endrer Arbeiderpartiet program og slutter å erklære seg revolusjonært. To år senere tar de regje- ringsmakten i et forlik med Bondepartiet. Dermed forsvinner en viktig forutsetning for kupplanene, forklarer Agøy.
Til tross for Quislings innvirkning på for- svarspolitikken blir ikke tiden som forsvars- minister noen dans på roser. Skandaler og avsløringer står nærmest i kø. Quislings hem- melige organisasjon, og forløperen til Nasjonal Samling, Nordisk folkereisning (N.F.), avsløres. Organisasjonen var et resultat av politiske sam- linger Quisling, Prytz og andre offiserer hadde hatt. Statsminister Kolstad tvinger Quisling til å forlate N.F. Andre beskyldninger og skandaler følger, og han får blant annet skylden for å ha mobilisert militæret til å gripe inn i det såkalte Menstadslaget.
Går av. Etter statsminister Kolstads død i 1932 overtok Jens Hundseid som regjeringssjef. Han ønsket å bytte ut Quisling. Quisling forsøkte å sette opp statsrådene mot statsministeren, sam- tidig som egne politiske ideer og tanker ble luftet. 20. november når den politiske uenig- heten klimaks. Quisling ber statsministeren om å gi opp vervet sitt. Da Hundseid senere blir gjenvalgt, melder Quisling seg ut av partiet og går av som forsvarsminister. Statskuppet han og folk i militærapparatet planla, ble aldri en realitet.
Nasjonal samling. Quisling gikk nå tilbake
til sin nærmeste krets, bestående av kaptein Fredrik Prytz, kaptein Adolf Fredrik Munthe og major Ragnvald Hvoslef. 13. mai 1933 dannes Nasjonal Samling (NS).
Borgersrud har undersøkt i hvilken grad det norske offiserskorpset sympatiserte med NS, både før og under okkupasjonen. Forskningen viser at en ganske stor del av det norske offi- serskorpset mer eller mindre sluttet seg til NS
da det oppsto som parti. Før 9. april 1940 var 14 prosent av offiserene medlemmer av NS
og andre høyreekstreme organisasjoner. Etter okkupasjonen steg tallet til omlag 20 prosent. Hver femte av landets offiserer valgte mer eller mindre aktivt okkupantenes side i 1940, viser Borgersruds funn.
«Omtrent like mange godtok i større eller mindre grad å tjene okkupasjonsstatens interesser i viktige stillinger. Summen av disse gruppene utgjør 42 prosent av alle undersøkte. Det er dette bemerkelsesverdige funnet som gir grunnlag for å bruke betegnelsen offiserspartiet om NS», skriver Borgersrud i boken «Vi er jo et militært parti – Den norske militærfascismens historie, Bind 1».
Mot et statskupp. I 1937 og 1938 forsøker NS og Quisling å knytte forbindelser med Nazitysk- land, uten hell. Det blir forretningsmannen og NS-medlemmet Albert Viljam Hagelin, som hadde slått seg opp i Dresden, som skulle vise vei til den innflytelsesrike Alfred Rosenberg, lederen for nazipartiets utenrikspolitiske kon- tor. Gjennom Rosenberg får Quisling tilgang til Hitler.
– Hvilken rolle spilte Quisling og hans medløpere i militæret før og under det tyske overfallet?
– Utgangspunktet var Prytz sitt forslag til Quisling om at de skulle starte en internasjonal aksjon der Tyskland og Storbritannia skulle gå sammen om å erklære krig mot Russland. Som et ledd i planen reiste Quisling til Tyskland for å overtale Hitler. Han ble viklet inn i den tyske planutviklingen.
Quisling gjør Hitler oppmerksom på at bri- tene kan gjøre landgang i Norge, og at det ville være en trussel mot Tyskland. Argumentet håpet han skulle overtale Hitler til å støtte han i å få makten i Norge. Noe av dette er sant, som at britene hadde planer om å besette Vestlandet. Dersom de hadde gjort det, ville det være en stor trussel mot Tyskland. Men Hitler tenkte mye større politisk enn det Quis-
ling gjorde. For Hitler var det
viktig å etablere seg i Norge,
56 OKTOBER 2020 forsvaretsforum.no
»»»