Page 54 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

historisk » Quisling og forsvaret
» Quisling vokser opp i en prestefamilie
i Telemark. Oppveksten byr på både opp- og nedturer med mobbing i tidlig barndom. Det er først da den unge gutten blir svært skoleflink, at han vinner respekt. Quisling foretrekker å lese bøker fremfor sosial omgang med skolekamera- tene. Matematikk og filosofi er favorittfagene, og artium avsluttes med beste karakter. Lærerne mener han bør studere matematikk, men den kunnskapsrike Quisling har andre planer.
Høsten 1905 starter Quisling på Krigsskolen som kadett. I 1908 avlegger han eksamen med beste karakter. Quisling blir utnevnt til premier- løytnant i feltartilleriet. Han bestemmer seg for videre utdanning i Forsvaret. Året etter starter han på den Militære høgskole. I 1911 avlegger han eksamen med beste karakter noen gang
gitt ved skolen. Vidkun Quisling belønnes med audiens hos kong Haakon. Etterhvert blir det stilling som aspirant i Generalstaben.
Militærattaché. Prestesønnen oppfattes som
en svært dyktig offiser med stor respekt hos kolleger. Han er arbeidsom og ansvarsbevisst med taktikk og teori som spesialfelt. Hos kullka-
meratene går han under navnet «professoren». Som aspirant i Generalstaben blir han tildelt et land å fordype seg i. Quisling skal studere de militære forhold i Russland.
Etter bolsjevikrevolusjonen og Lenins maktovertagelse i 1917 kastes Russland ut i borgerkrig. Et nytt og skjellsettende kapittel i Quislings liv tar form.
I 1918, året etter opprykk til kaptein i feltar- tilleriet, søker han stillingen som militæratta- ché i Petrograd (Sankt Petersburg). Oppgaven er å rapportere til Forsvarsdepartementet om krigens gang og forholdene i landet. Etter egen uttalelse synes Quisling det ble for mye papir- arbeid i Generalstaben og ikke noe «kjøtt og blod». Imidlertid trekker legasjonen seg ut mot slutten av 1918 da forholdene er for farlige.
Bolsjevismen. Under oppholdet i Petrograd møter Quisling handelskonsul Fredrik Prytz. I tiden som kommer, skal han ha enorm innvirk- ning på Quislings politiske tankegods og videre vei. Under okkupasjonen blir Prytz statsråd i Quislings regjering.
– Prytz var kaptein. Både han og Quisling til-
hørte de store militære kullene på Krigsskolen rundt 1905. Men etter 1905 nedbemannes For- svaret, og mange som ønsket militær karriere og utdannelse, måtte ta nye yrker, sier historiker Lars Borgersrud.
Prytz ble en suksessfull forretningsmann med eksport av trelast til Europa.
– Hva slags påvirkning hadde Prytz på Quisling?
– Da bolsjevikene kom i førersetet for den russiske revolusjon ville de nasjonalisere de store firmaene som vestlige investorer hadde grunnlagt. Dette rammet i særlig grad Prytz som etterhvert så på den russiske arbeiderbevegelsen og bolsjevikene som en farlig trussel, ikke bare mot egen forretningsvirksomhet, men mot vestlig sivilisasjon. Prytz utviklet en teori om at bolsjevismen truet den såkalte «nordiske rases» rett til å herske i Russland på grunn av innfly- telse fra «laverestående slaviske raser» og jøder, forklarer Borgersrud.
Arbeiderbevegelsen. Quisling blir sterkt påvirket av Prytz tankegods. For begge blir den norske arbeiderbevegelsen en representant for den russiske bolsjevismen og en trussel mot den
OFFISER: Vidkun Quisling (t.v.) på Gardermoen sammen med offiserskolleger i 1912. FOTO: RIKSARKIVET
54 OKTOBER 2020 forsvaretsforum.no