Page 55 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

vestlige sivilisasjonen. Borgersrud fremhever Quisling og Prytz sitt syn på den fremvoksende arbeiderbevegelsen som illegitim og ulovlig, men det var en vanlig militær tankegang i samtiden.
– Quisling og Prytz’s allierte, særlig i Forsva- ret, så på etableringen av det borgerlige demo- kratiet som en stor trussel. De ville tilbake til tiden før det borgerlige demokratiet ble etablert.
Hemmelig hær. – I Norge ble frykten akutt da Arbeiderpartiet erklærte seg som et revolu- sjonært parti på landsmøtet våren 1918. Den mulige revolusjonære trusselen i Norge, i Sverige og Danmark ble møtt med at man byg- get opp hemmelige, militære strukturer som skulle slå ned en mulig rød revolusjon. Vidkun Quisling var én av dem som jobbet med dette
i Generalstaben og var meget skarp og dyktig i arbeidet. Det forteller historiker og ekspert på mellomkrigstidens hemmelige militærapparat, Nils Ivar Agøy.
Gjennom hele 1920- og 30-tallet eksisterer det en hemmelig hær i det norske forsvaret.
– 1920-tallet var en sammenhengende ned-
gangsperiode i militæret. Tidlig på 30-tallet mistet en del offiserer jobben. De mente det var fordi uforstående politikere ikke skjønte hva man trengte et forsvar til, og de følte seg sviktet av det sivile samfunnet som ikke så den ytre militære fare, og i alle fall ikke den indre akutte faren for revolusjon, sier Agøy.
– Hvor mange tilhørte denne hemmelige hæren?
– Etter en omlegging i 1930–32 var det
23 000-24 000 mann i den hemmelige hæren. Nesten halvparten av hva en ordinær mobilise- ring ville gitt. Vi snakker om betydelige styrker, understreker Agøy.
Frykten for revolusjon. Quisling og hans mili- tære meningsfeller får blod på tann. Rundt 1930 kan det se ut til at Arbeiderpartiet, det erklærte revolusjonære parti, kan få regjeringsmakt. De antirevolusjonære kreftene i militæret får ny glød.
– Valgkampen i 1930 var uhyre polarisert, Generalstaben sattet opp planer for hvordan man skal handle om Arbeiderpartiet kom til makten. Generalstaben oppfattet trusselsitua- sjonen som ekstrem, og kaptein Adolph Fredrik
Munthe tok for seg hvordan man skulle mobili- sere et felttog for å slå det ned, og hvordan man skulle gå frem overfor en revolusjonær regje- ring, sier Agøy.
Da Fridtjof Nansen dør i 1930, gjør Quisling seg kjent som Nansens arvtager. Quisling har vært en av Nansens nærmeste i nødhjelpsarbei- det i Ukraina. Som skribent fortsetter Quisling å bygge karriere i norsk offentlighet, blant annet i artikkelserien «Russland og vi» hvor temaet er utviklingen av Sovjetunionen og landets rolle i Europa og verden. Tekstene skal senere bringe Quisling til nye høyder. Ifølge historiker Bor- gersrud skriver Quisling artiklene på initiativ, og i nært samarbeid med Prytz.
Quisling er en av dem som kjenner det indre, hemmelige militære sikkerhetsapparatet
FORSVARSMINISTER: Kong Haakon VII (i midten) besøker Kongsvinger festning i 1932. Til venstre for kongen står daværende forsvarsminister Vidkun Quisling. FOTO: NTB
Forsvarsminister. I 1931 tar Bondepartiet over regjeringsmakten, og Quisling utnevnes som forsvarsminister av statsminister Peder Kolstad. Utnevnelsen skjer etter anbefaling fra redaktør Thorvald Aadahl i Nationen. «Russland og vi» hadde også imponert ledelsen i Bondepartiet.
»»» OKTOBER 2020 55