Page 61 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

portrett
Navn: Anniken Krutnes
Fra: Asker
Alder: 52
Sivilstatus: Gift, tre barn
Aktuell: Norges første kvinnelige ambassadør i USA
Diplomati
i koronaens tid
Arktis og cyberspace rustet ambassadør Anniken Krutnes for USA.
Et solstreif filtreres mellom grønt løv på trærne utenfor vinduet og lyssetter bakgrunnen når Anniken Krutnes dukker opp på Facetime.
I lys draktjakke omkranset av mørke møbler. Det er fredag morgen, og arbeidsdagen er såvidt begynt for ambassadøren i Washington D.C., mens i Norge skal vi straks ta helg. En uvanlig mellomtilstand på flere måter. Riktig nok er folk i utenlandsoppdrag vant til det. Legg til pandemi som en ekstra joker. Store deler av Krutnes sitt «bakkemannskap» er også nytt nå. Ambassaden er Norges største med rundt 50 ansatte.
– Jeg har vært vant til å lede store avdelinger. Men å sette sammen et team der alle ikke kan møtes fysisk samtidig i tiden fremover på grunn av covid, er nok blant de mest utfordrende job- bene jeg har hatt.
Maskespill. Da vi snakker sammen, er det en uke siden hun landet med mann og to kofferter. Flyttelasset er fortsatt i det blå. For én gangs skyld er hun umaskert, digitale intervjuer har sine fordeler. Overalt ellers må hun dekke til ansiktet – ikke minst for å unngå å bli uglesett. På det amerikanske kontinentet, er for øyeblik- ket episenteret for verdenspandemien.
– Fra jeg gikk på flyet i Norge, var masken på, det er forbudt å gå uten her.
Tilfeldigvis er intervjuet vårt på en av USAs mest spesielle merkedager de siste årene:
11. september. Datoen er følelsesladd for ameri- kanere, spesielt i New York og Washington D.C., der terroristene valgte å krasje flyene i 2001. I
hovedstaden var Pentagon angrepsmålet. Van- ligvis er det store minnemarkeringer på 11. sep- tember, men i år overskygger pandemitrusselen det meste, sier ambassadøren. Som de fleste andre husker Anniken Krutnes godt dagen da
et storskala angrep ble gjennomført på ameri- kansk jord, i landet som hadde vært vant til å kjempe mot fjerne fiender. USAs myndigheter svarte med tidenes opprusting av eget forsvar og etterretning. Krigen mot terror begynte.
– På 9/11 var jeg på kontoret mitt i Stras- bourg, Norges delegasjon til Europarådet. Vi samlet oss på ett kontor og fulgte med i vantro.
«Kremposten». En fremoverlent kronprinsesse Märtha vinker besøkende inn utenfor inngan- gen til residensen i 3401 Massachusetts Avenue. Statuen ble reist til minne om kronprinsesse Märthas innsats for Norge under andre verdens- krig. Men som første norske kvinnelige ambas- sadør til USA noensinne er det Anniken Krutnes som skriver historie.
Nå sitter hun ved det massive skrivebordet som tidligere skal ha vært brukt til lekselesing av kong Harald. Under andre verdenskrig bodde han med sin mor, Märtha, og søstrene i Was- hington D.C. De bodde først i Det hvite hus, som gjester hos president Theodore Roosevelt, før de leide en egen bolig. Men skrivebordet skal altså være det han brukte.
– Var det på tide at ambassadøren fra Norge ble en kvinne?
– At alle har vært menn frem til nå, tror jeg egentlig er en tilfeldighet.
– Når det er sagt, er mitt inntrykk at alt for få kvinner søker seg til sikkerhetspolitikk. En vik- tig bakgrunn for denne stillingen.
– Ambassadørposten i USA sies å være en av de gjeveste å få?
Hun nøler ikke, smiler.
– Jeg synes i hvert fall det. Sikkerhetspolitikk er en rød tråd. Og ned-
rusting. Mens Krutnes var ambassadør i Haag i fem år, representerte hun regjeringen i styret i OPCW, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen. De fikk i 2013 Nobels fredspris.
Cyberkrigere. Hun har hatt en finger med i spillet i mange ulike sfærer. Veien frem til Was- hington D.C. har blant annet gått via cyberspace som representant til FNs ekspertgruppe for å fremme ansvarlig statlig bruk.
– Hva er de største utfordringene?
– Digitaliseringen skjer i en utrolig hastighet, og hele samfunnet vårt baserer seg i dag på digi- tal infrastruktur. Dette gjør oss sårbare på måter vi for få år siden ikke kunne ha forestilt oss.
– I cyberdomenet kan trusselaktører operere fordekt og uten hensyn til landegrenser. Vi ser at enkelte stater benytter disse virkemidlene til undergravende virksomhet internasjonalt. Under koronapandemien har slike aktiviteter til og med rammet helsesektoren. Uakseptabelt og ikke en situasjon vi kan leve med. Vi må fortsette å styrke vår beskyttelse, og vi må stille disse statene til ansvar.
»»» OKTOBER 2020 61