Page 63 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

» Polarisert. Hun poengterer at verdenssamfun- net har brukt mange tiår på å gradvis utvikle folkeretten til det den er i dag. Og at alle statene i FN er enige om at folkeretten også gjelder i cyberspace.
– Et solid grunnlag. Samtidig gjenstår en jobb med å iverksette dette i praksis. Hovedutfordrin- gen er ikke at reglene og normene vi har, ikke er gode nok. Problemet er at ikke alle stater etter- lever dem. Dagens polariserte globale klima gjør diskusjonene om implementering krevende.
De politiske motsetningene og utfordringene
vi møter i den fysiske verden, reflekteres i cyberspace.
Fangstfolk. Krutnes lyser opp fra andre siden av Atlanteren når det blir snakk om Arktis. Frem til sommerferien var hun to år som nestleder i avdeling for sikkerhetspolitikk og nordom- rådene i Utenriksdepartementet.
– Nordområdene er jo viktige for Norge, dette kan jeg snakke mye om. Spenningen er utvil- somt økt, geopolitisk sett, men jeg tenker at
det likevel er stabilt i nord. I motsetning til hva noen tror, så er det langt fra «ville vesten». Folkeretten gjelder også i Arktis, og Arktis er langt fra et lovtomt område.
– Og så er Norge i en unik posisjon fordi vi har et Arktis som er så velutviklet.
Man snakker om grønn omstilling. Ren energi. Myndighetene har forpliktet seg. Verdens land skal klare å begrense klimaendringene.
Hun mener man kan ha flere tanker i hodet samtidig når det gjelder å bevare, men samtidig bruke ressursene. Sørge for verdiskapning. Hun peker på at dette har vi i nord lange, bærekraf- tige tradisjoner å vise til.
– Fiskerisamarbeidet med Russland er et bra eksempel på hvordan begge nasjoner kan høste fra naturen, i fredelig sameksistens.
Isbryting. Av alle stoppesteder i livet så langt har Grønland fått en egen plass i Anniken Krutnes hjerte. Fordi det ble inngått en spesiell avtale der i 2008. Den våren møttes kyststatene rundt Polhavet i Ilulissat, like ved en isfjord som er med på Unescos verdensarvliste. De diskuterte issmelting og næringsveier. USA, Canada, Danmark/Grønland, Russland og Norge erkjente et særskilt ansvar for bruken av disse havområdene.
– Ilulissat-erklæringen er et av høydepunkt- ene mine. Den slår fast at havretten gjelder
i Polhavet, og at alle uenigheter som måtte oppstå, skal løses i tråd med folkeretten. Den viste at kyststatene var villige til å ta ansvar for utviklingen i Polhavet og forholde seg til sine rettigheter og plikter. Dette var en viktig enig- het og et viktig budskap å få fram i en tid da alle snakket om «kampen om ressursene i Nord».
Nå er det juristen Anniken Krutnes som snakker. Hun tok jusen på toppen av siviløkonomstudiet.
«De politiske motsetningene og utfordringene vi møter i den fysiske verden, reflekteres i cyberspace»
Vennskapsbånd. Laks, laks, laks. Spørsmålet om hva kokken på Norges ambassade serverer gjester, er egentlig for opplagt. Anniken Krutnes slår gjerne et slag for en av hjemlandets store eksportvarer.
– Når ambassadøren her inviterer til lunsj, så pleier folk å komme. Og da serveres selvsagt sjømat.
Det er for tidlig å si hva som blir en typisk arbeidsdag. Men hun må også finne tid til å dra på besøk til andre.
– Kenneth Braithwaite, ambassadør i Norge før han i år ble marineminister, har invitert meg på kaffe. You’ve got a friend in D.C., sa han sist vi møttes.
Det er opplest og vedtatt av andre enn Krutnes at Norge i alle år har vært avhengig av sine mektige venner i Nato. » » »
– Den amerikanske luftfor- svarssjefen, Barbara Barrett, var nylig i Norge, det sier sitt.
Mine milepæler: 10 år
Elev på Bondi skole i Asker.
20 år
Student ved Norges Handelshøyskole
i Bergen.
30 år
Ambassadesekretær Madrid (første ute- stasjonering).
40 år
Ekspedisjonssjef UD (administrative og konsulære saker).
50 år
Avdelingsdirektør UD (sikkerhetspolitikk).
OKTOBER 2020 63